(21.07.2020): Den lille sjøsamiske bygda Nervei eller Njereveadje i Langfjorden i Gamvik kommune har skrevet historie, skriver Ságat på lederplass.
Allerede før krigen, på 1930-tallet, ble bygdefolket i Langfjorden lovet veiforbindelse. I Lággu, helt innerst i Langfjordbotn, ble det endog igangsatt bygging av jordbruksvei om lag 4 kilometer oppover Lággodalen i retning mot Bekkarfjord i Lebesby kommune.
Også i nabobygda Nervei ble det bygd en jordbruksvei 3-4 kilometer oppover Njereveaiávži. Meningen var at disse bygdeveiene skulle knyttes sammen og gi felles veiforbindelse til Bekkarfjord eller til den nye, planlagte Nordkynnveien.
Statens vegvesen ønsket å bygge Nordkynnveien etter østre trasé, gjennom Nikolasdalen. Da ville det bare gjenstått en stump på fire kilometer for mellom FV 888 og Laggoveien. Men protester fra reindrifta gjorde at politikerne valgte å bygge veien etter vestre trasé, som veifaglig var det dårligste og dyreste alternativet.
Igjen satt sjøsamene innerst i Langfjorden med brutte løfter, og uten noen utsikter til vei. Lággu ble etterhvert avfolket, men nerveiværingene nekta å gi opp.
De skjønte at det ikke var særlig hjelp å få fra det offentlige. Dermed måtte det et privat initiativ til for å forhindre at Nervei skulle lide samme skjebne som Lággu.
Nervei-folket dannet et lokalt veilag, som i utgangspunktet møtte en mur av vrangvilje, fra enkelte (men ikke alle!) badjesiidaer og fra han staten. Veilaget samlet inn penger, og stilte manns- og kvinnesterkt opp på dugnad for å videreføre den 17 km lange veien oppover Njereveaiávži frem til fylkesvei 888 ved Reinoksvann.
Det ble advokatmat og rettssaker, men Nervei-folket sto på sin soleklare rett til å få veiutløsning. Og de fikk god faglig hjelp til å få vedtatt en reguleringsplan for den livsviktige bygdeveien. Her gjaldt det liv eller død for et urgammelt, men levende sjøsamisk samfunn.
Etterhvert vakte innsatsen respekt og fikk gjenklang. De vrangvillige trakk klørne tilbake. Og sjøl vanligvis gjerrige politikere skjønte at de ikke kunne vri seg unna, og bevilget noe støtte til veiprosjektet. Nå står veien der. Riktignok ingen autostrada, men dog i kjørbar stand.
Det var en stor dag da forbudsskiltet nylig ble fjerna, og henvisningsskiltet til Nervei ble avduka. En viktig milepæl var nådd. Sjøl om mye fortsatt gjenstår før veien er helt ferdig, har Nervei absolutt har gjort vei i vellinga!