Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR – 02.07.2020): Vatikanet i Roma innkalte onsdag den 1. juli 2020 ambassadørene fra Israel og USA inn på teppet for å protestere mot Israels planer om å annektere deler av Judea og Samaria som Trump-planen legger opp til, meldte nettavisen Times of Israel.
Vatikanets utenriksminister, kardinal Pietro Parolin, holdt separate møter med Israels ambassadør Oren David og USAs ambassadør Callista Gingrich. Den romersk-katolske kirke uttrykte sin bekymring over at ensidige handlinger kan skade de videre forsøk på fred mellom israelere og palestina-arabere.
–Den apostoliske stol gjentar at staten Israel og staten Palestina har rett til å eksistere side om side og til å leve i fred og sikkerhet med internasjonale grenser, het det i uttalelsen fra Vatikanet.
–Den apostoliske stol appellerer til partene om å gjøre alt som er mulig for å gjenåpne prosessen med direkte forhandlinger, med basis i relevante resolusjoner fra De forente nasjoner, og med tiltak som kan gjenopprette den gjensidige tillit slik at de kan ha modighet til å si ja til sammenkomst og nei til konflikt. Ja til dialog og nei til vold. Ja til forhandlinger og nei til fiendtligheter. Ja til respekt for avtaler, nei til provokasjoner. Ja til oppriktighet og nei til dobbelthet, het det i sitatet fra pave Frans’ oppfordring til fred for Det hellige land i 2014.
Vatikanet mot Israel
Den romersk-katolsk kirke har alltid hatt et mer eller mindre uheldig forhold til det jødiske folk. Nå virker det nesten som om Vatikanet under pave Frans følger i fotsporene til pave Pius XII. Han var pave under den andre verdenskrig og ble beskyldt for å ha gjort lite for jødene, enda det hevdes at han visste om holocaust. Hans holdninger skal ha vært motivert av det som var til beste for Den romersk-katolske kirke.
Den gang levde jødene for det meste som uønskede individer i diasporaen og ennå uten en egen jødisk stat. I 1948 inntok jødene deler det gamle bibelske Løfteslandet. I seksdagerskrigen i 1967 og yom kippur-krigen i 1973 fikk Bibelens jødefolk litt mer av sitt land, Judea og Samaria hvor patriarkene vandret. Her ligger de hellige bibelske stedene Jerusalem, Hebron, Betlehem, Sikem (Nablus), Beit El og Jeriko. Flere av disse byen er alt kontrollert av frigjøringsorganisasjonen PLO. Det er en frukt av Oslo-avtalene som hadde sin opprinnelse i Norge.
Man skulle forvente at paven og hans kardinaler hadde lest og forstått Bibelen. Men i forholdet til det jødiske folk virker det som om deres øyene er dekket til. Vatikanet kan ikke se at det jødiske folk kommer hjem til sitt eget land. De kan ikke forstå at det er Gud som fører folket fra alle verdens land og dermed oppfyller Bibelens profetier. Istedenfor snakker de som verdslige anti-israelske representanter om at landet skal deles. At jødene skal drives ut av Judea og Samaria. For det er dette tostatsløsningen handler om.
Kampen om Himmelens gunst
Karmel-Instituttets tidligere formann Halvard Rui skrev en gang en bok om erstatningsteologien som han kalte «Kampen om Arven og Himmelens Gunst». Man kan vel si at erstatningsteologien er et forvillelse som også driver Vatikanet. De opptrer som om løftene til Israel er overtatt av Den romersk-katolske kirke. Med en slik holdning må det gå galt. Kirken kommer i et motsetningsforhold til det jødiske folk. Pavene kjemper om førsteplassen i Det hellige land og i forholdet til Gud. Det er blitt slik at da Tempelplassen i Jerusalem lå øde og nedtrådt av hedninger var dette et bevis på at jødefolket var forkastet av Gud. I dag ser alle denne påstanden var en løgn.
I denne moderne tid virker det som om at Vatikanet er mer fornøyd med at terroristorganisasjonen PLO styrer Betlehem enn at Jesu brødre etter kjødet gjør det. Det kan være en av årsakene til at Vatikanet kaller både Israels ambassadør og USAs ambassadør inn på teppet for å advare om at Israel annekterer det landet de er lovet i Bibelen. Det et klar tegn på at antisemittismen ikke er borte, men har antatt en ny, litt penere drakt. Kirken tør ikke være direkte mot jøder, men retter nå sin uvilje mot staten Israel.
Denne uviljen eller manglende forståelsen for jødefolkets tilbakekomst til sitt bibelske løftesland har nok dels også sitt utspring i hvordan man leser Bibelen.
Har Gud virkelig sagt
Da pave Frans besøkte Israel i mai 2014 benyttet man muligheten til å spørre direktør Frederico Lombardi i Vatikanets pressetjeneste et par spørsmål som berører Den romersk-katolske kirkes bibelsyn på Israel.
–Ser Den katolske kirke på staten Israel som oppfyllelse av profetier i Det gamle testamente, slik protestanter gjør?
–Nei! For Den katolske kirke er det ikke en fortolkning av en politisk realitet som en oppfyllelse av en profeti, nei. Vi leser profetien i en religiøs betydning normalt, ikke i en politisk betydning, sa Frederico Lombardi ved «Den hellige stol» etter pressekonferansen på Mamilla hotell i Jerusalem.
–Så staten Israel har ikke noe å gjøre med de gamle profetiene i Bibelen?
–Det er ikke slik jeg leser Bibelen, sa Lombardi.
Svaret gir en forklaring på Vatikanets politikk og manglende glede over at profetiene oppfylles.
Det sies at det ved det forrige århundreskiftet var røster som mente at Den romersk-katolske kirke burde ha sitt sete i Jerusalem. Flere har ytret ønske om at dette skal være en internasjonal by. Det vil gå på bekostning av jødene som har regnet Jerusalem som hovedstad etter kong David i 3000 år.
Profetiene oppfylles
Det mer overraskende var at den sekulære, daværende israelske turistministeren Uzi Landau klart imøtegikk uttalelsen og sa at Bibelens profetier oppfylles på det jødiske folk i Israel.
–I dag er det Jerusalem-dagen. Det er 47 år siden Davids hovedstad, Jerusalem, ble frigjort og forent. Her er det jødiske folk igjen, slik det står profetert i Bibelen. Vi er tilbake til våre røtter i fullt mål. Vi ganske enkelt fortsetter vårt folks arv. Du kan se at folket kommer tilbake fra jordens fire hjørner til sine gamle røtter, sa Uzi Landau i 2014.
–Theodor Herzl var far til den moderne sionismen som er den nasjonale frigjøringen av det jødiske folk. I januar 1904 møtte Herzl pave Pius X i Roma. Herzl spurte om støtte fra Den katolske kirke til at det jødiske folk kunne få vende tilbake og Jerusalem bli en jødisk by. Herzl ble totalt avvist av paven. De seneste 50 år har fire paver på rekke og rad kommet til byen. Og den siste har lagt ned krans på graven til Theodor Herzl. Pavene møter sjefrabbinerne, Israels president og statsminister. Det er det beste svar vi kan gi til Lombardi. Sionismen er på alle veier, sa Uzi Landau.
