Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Jesus forteller i Lukas 13, 6–9 lignelsen om mannen som hadde plantet et fikentre i vingården sin, som i tre år ikke hadde båret frukt. Han ber gartneren sin om å hogge det ned, men denne ber om utsettelse enda et år, slik at han kan få stelle godt med det – kanskje det ennå var mulighet for frukt.
Dette er en alvorlig tekst. Det var Jesu botspreken til datidens jøder, men den gjelder også oss. Hva betyr det når omvendelsens frukter uteblir? Da kan det heller ikke ha funnet sted noen omvendelse.
For mange er dette sannheten. De ene året går etter det andre. Jesu milde stemme kaller igjen og igjen uten å få ditt ja. Han ber Far i Himmelen om utsettelse med din fortapelse for at du kan omvende deg og bli frelst. Men en dag gjødsler ikke «gartneren» mer. Åndens milde stemme kaller ikke mer. Ordren er endelig: «Hugg det ned!»
En sangstrofe lyder: «De tenkte en gang å vende om, men…» Dette men er blitt de manges evige skjebne. Men det behøver ikke bli din. La dagen i dag bli din omvendelsesdag! I botens toner er det alltid et håp for den botferdige. Vil du gjøre bot i dag?
—
«Men Han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.» (Lukas 13, 6–9)
