Av Vidar Norberg
(23.06.2020): Det er et nødvendig skritt i riktig regning når Troms og Finnmark fylke i dag sender Kommunaldepartementet en søknad om å dele opp det kunstige storfylket.
Det er også en demokratisk avgjørelse. 87 prosent av dem som deltok i folkeavstemningen i Finnmark, sa nei til sammenslåing. Det beste er at folk får styre seg selv. Sentralisering av makt til større enheter langt borte tjener ikke mennesker som bor lokalt.
Troms og Finnmark har samarbeidet godt før og kan nok også gjøre det uten en tvangssammenslåing. Tvangssammenslåingen er ikke foretatt til beste for befolkningen. Det er grunn til å tro at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker sentralisering og en styrt avvikling av små samfunn. Myndighetene vil føre ressursene sørover. Da er en liten befolkning i Finnmark bare i veien. Regjeringen skryter av robuste enheter, men for de små er det kroken på døra.
Det er godt at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV går til valg på å få opphevet tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Det er å håpe at folk bruker neste valg til å si fra enda en gang slik at storfylket blir historie.
At regionsreformen er lite gjennomtenkt, er også Viken fylke et godt eksepel på. Viken er en «korridor» fra Finse til svenskegrensen. Hva har hallingene til felles med Akershus og Østfold. Det minner om da stormaktene i den gamle verden satte streker på kartet og dro grenser. Det fører til splid og strid. Regjeringens politikk er ikke samfunnsbyggende, i alle fall ikke om de regner Troms og Finnmark som én del av samfunnet.