Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Døperen Johannes hadde fått denne veldige oppgaven og skulle rydde vei for Kongenes konge. Han skulle oppfylle det profeten Esaias hadde profetert om Ham: Rydd Herrens vei, gjør Hans stier jevne!
I dag skal du og jeg få være med på den samme oppgaven, om enn på en litt annen måte. Da blir det første spørsmålet: Finnes det en ryddet vei for Ham inn til ditt og mitt hjerte? Er det noe som hindrer her, kan du heller ikke være med i denne tjenesten. Vil du ikke slippe Ham inn i dag? Du vet nok selv hva som må ryddes vekk. Synes du det er vanskelig, kan du få hjelp bare du slipper Gud til.
Da først får du være med i tjenesten utad å rydde Herrens vei – inn til dine nærmeste, inn til mennesker du omgås, inn i nye hjem; varme opp litt i vinterkulde – tine litt åndelig is, tenne et nytt håp. Herren trenger deg. Det er en veldig oppgave, men en herlig tjeneste. Men vær snar! Det haster, snart er arbeidsdagen slutt.
Lukas 3, 1–6:
«I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, således som det er skrevet i profeten Esaias’ talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse.»
Willy Gryting i Indremisjonsselskapet skrev andakter for Altaposten i 1970-1980-årene.