Av Knut-Einar Norberg i USA
(Tennessee): Spør hvem som helst i Amerika når sommeren begynner, og svaret er alltid «Memorial day» eller «minnedagen» som den ville hete på norsk. Minnedagen faller alltid på den siste mandagen i mai, og er en føderal høytidsdag hvor amerikanerne minnes alle de som har falt i militær uniform.
Alt av det offentlige er stengt, og amerikanere besøker gravlunder, spesielt de militære som er forbeholdt de som har tjenestegjort i uniform. Mange steder er parker og friområder dekorert med tusenvis av flagg, ofte med en navnelapp på flaggene, til minne om en som har gitt sitt liv i militæret i nyere tid. Det er en høytidsdag, preget av alvor, sorg og tap, og minne om det som kunne vært. Om liv som aldri ble levd fullt ut, om familier som aldri ble til, om bryllup, barn og barnebarn som aldri så dagens lys, fordi mens alle ga litt for samfunnet, så var det noen som gav alt, nemlig sitt liv i tjeneste for De forente stater.
Minnedagen for de falne går langt tilbake i tid. I sørstatene ble tradisjonen holdt i hevd også før borgerkrigen på 1860-tallet, og fra 1868 til 1970 falt dagen alltid på den 30. mai. Først i nyere tid ble dagen lagt til siste mandag i mai, slik at folk får en langhelg.
Memorial day weekend har også lenge vært den uoffisielle begynnelsen på sommeren. Fra gammelt av kan man nå ha på seg hvite bukser og kjoler, noe som ifølge skikk og bruk ikke skulle skje før sommeren begynte. Det er også en dag hvor familier besøker gravlunder til slekt og venner. Noen er gått bort de siste årene, mens andre kanskje ikke har møtt den som gav alt, men det er familie, og man besøker graven for å minnes dem, og stikker ned et flagg ved gravstøtten og takker for selvoppofrelsen.
En gammel tradisjon er å legge ned mynt på gravstøttene praktiseres fremdeles. En «penny» som er en koppermynt verdt rundt 10 øre legges på gravsteinen for å vise andre og spesielt familie til den falne, at noen har vært her og vist den falne respekt. En «nickel» som er fem cent eller 50 øre, betyr at den som la ned mynten, trente i militæret sammen med den døde. En «dime» som er 10 cent eller en krone, betyr at de tjenestegjorde sammen, mens en «quarter» som er to kroner og 50 øre, betyr at den som la ned mynten, tjenestegjorde sammen med den døde da livet tok slutt.
Praksisen med å legge ned en mynt på graven var spesielt utbredt på 1960- og 1970-tallet under Vietnamkrigen, hvor 58.000 amerikanere mistet livet. Den sendte også et budskap om at mange amerikanere støttet soldatene og deres innsats, og ønsket å vise dette til omverdenen. Etter Den andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen var det ofte at man så de store myntene på gravene, mens det i dag er mindre utbredt, simpelthen fordi krigene ikke har vært så dødelige som før, og det er få tidsvitner og krigsveteraner etter de store krigene mellom 1940 og 1974.
I sørstatene, hvor borgerkrigen satte dype spor etter blodige slag på 1860-tallet, finnes det mange gravlunder for de konføderale styrkene, eller gråjakkene som kjempet mot nordstatene og blåjakkene. I sør ble soldatene kalt gråjakker, fordi statene var fattige og hadde ikke penger til uniformer av farget stoff. I nord hadde de penger, og soldatene hadde blå jakker. På minnedagen for de falne vaier kampflagget for de konføderale styrkene, to blå striper med hvite stjerner inni, som går fra hjørne til hjørne på rød bakgrunn. Men tiden har lagt bak seg alle de som tjenestegjorde i denne blodige borgerkrigen hvor 640.000 amerikanere gav sitt liv, og man finner aldri mynter utover en penny. Men fremdeles blir disse gravlundene vedlikeholdt, besøkt og respektert, både av slekt og innflyttere som ønsker å holde historien i hevd.
Myntene som kommer inn, blir samlet og går til vedlikehold av gravlundene, og er det ekstra mye, går det til krigsveteraner.
Etter besøk ved gravlundene ender dagen ofte med god mat og familiesamvær, og grillsesongen starter uoffisielt. Sommeren avsluttes offisielt den første mandagen i september, som er amerikanernes «første mai» eller Labor Day som det heter. Også dette er en føderal fridag, hvor arbeiderne har fri. For mange generasjoner siden ble Labor Day brukt til å markere arbeiderklassens kamp for en bedre tilværelse, men etter hvert som USA vokste til å bli et av de rikeste landene i verden, er arbeidsforholdene ikke lenger en kampsak.
