Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
Granatepletrær og vinranker blomstrer etter en regnfull vinter. Kafeer og synagoger åpner. Livet er i ferd med bli litt mer normalt etter koronaviruset. Men det er ingen turister som får med seg blomstringen i Israel.
Et kraftig vinterregn startet i slutten av november og fortsatte i desember og februar. Selv i begynnelsen av mai kom det 25 millimeter i Nord-Israel og 10–20 millimeter i Negev. Israel elektrisitetsverk meldte 5. mai om 828 lynnedslag mot elektrisitets linjene i løpet av sju timer.
–Vi har nå hatt to gode regnår etter hverandre med 130 prosent av den normale nedbørsmengden. Dette er helt eksepsjonelt, skrev dr. Amos Porat på nettsiden til Meteorologisk Institutt i Israel.
Genesaretsjøen ble nesten full. Den 27. mai manglet det bare 14 centimeter. De lange strendene er som sunket i sjøen, men det var knapt noen turister som fikk sett vannet slå mot kaianleggene.
Det var flere uventede værtegn under koronapandemien. En ekstrem hetebølge kom inn over Israel rundt 15. mai. Det spesielle var at den varte i en hel uke. Langs middelhavskysten og i Negevørkenen ble det målt 40 til 43 grader. I Jordandalen og i Arava var det 43 til 47 varmegrader. Hovedstaden Jerusalem nøyde seg med 38 grader i flere dager. Israelerne kaller slike hetebølger for «sharav» eller «hamsin» som kommer fra det hebraiske ordet hamishim som betyr 50.
Fra påske til pinse teller jødene 50 dager. Det er den såkalte omer-tellingen. Omer betyr kornbånd. I gamle dager, før vanningsanleggene var jødefolket avhengig av at Gud sendte regn i rette tid. Derfor ber jødene i denne tiden fra påske til pinse om godt og lagelig vær. I synagogene teller jødene omer 1, omer 2 mens de ber om godt vær.
Det er i denne tiden at grøde dannes. Kornet trenger litt kald nordavind inntil stivelsen i kornet når en tredjedel av sin modningstid. Da er det er det sterkt nok til å tåle hetebølger fra sør. I denne perioden blomster også oliventrærne. De trenger sterk hete for at det skal bli oliven. Det er en meget vanskelig værmiks. Jødene ber Gud om vind både fra nord og sør.
I år ser det ut som om Gud har hørt bønnene. For etter masse regn er buskene fulle av de knallrøde granateplekartene som i mai knytte seg. Oliventærne har også blomstret.
Det var nok ikke så mange israelere som i januar, februar og mars fikk se mandeltreet, judastreet og mimosaen blomstre. Da satt mange hjemme for å unngå koronasmitte. Det eneste man kunne gå og se etter, var mat i på supermarkedene, medisiner på apoteket og kanskje litt bensin til bilen.
Nå er det vakkert i Israel. Jakarandatreet har begynt å blomstre. Det har også folket. Onsdag åpnet kafeene opp igjen. Israelerne er også et kafefolk som liker å møtes over en kopp kaffe. De kan ikke ennå sitte tett i tett, men for mange er det en god følelse om man kan sitte utenfor og få sin kaffe. Utekafeer er populært i Israel.
–Nå kan vi igjen gå i synagogene. Selvsagt er det begrensninger. Politiet har sjekket at vi hadde merket plassene hvor folk kunne komme. Det må være litt avstand mellom folk, sier en israeler.
Under koronapandemiens hete sto folk langs veier i nybyggerstrøkene og leste sine bønner og sang. I det tettbygde Jerusalem sto folk på sine blokkbalkonger og ba, sang og messet. Man kan kalle det for utegudstjenester.
Det spekuleres i når turistene igjen kan få slippe inn i landet. Det er antydet at man ennå må vente til juli før Israel åpner opp for turister fra enkelte land som vil inn i det hellige land.
