Av Vidar Norberg
(26.05.2020): Stortingsflertallet gikk tirsdag ettermiddag inn for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De vedtok også at samfunnet har ansvar for å gi tidlig ultralyd før uke 12 og såkalt nipt-test som kan avsløre om barnet har lyte.
Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som sikret flertall for liberalisering av lovverket. De hadde til sammen 86 stemmer, det kreves 85 stemmer for flertall. Men det var også representanter fra andre partier som bidro til liberaliseringen. Fremskrittspartiet, som tidligere gikk ut av regjeringen, brøt også med det politiske forliket på Granavolden.
Eggdonasjon ble vedtatt med 94 mot 74 stemmer. Assistert befruktning for enslige ble vedtatt med 89 mot 80 stemmer.
Under stortingsdebatten sa Torill Selsvold Nyborg fra KrF Hordaland at det nå vil bli langt flere barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Hun fastslo at barna har rett til å kjenne sine foreldre. Videre fryktet hun at for eksempel 10.000 kroner for en eggdonasjon skal føre til en kommersialisering. Selsvold Nyborg sa at KrF tror på skaperkraft og sa at alle barn er skapt i Guds bilde.
Noen fryktet at tidlig ultralyd og nipt-test skal åpne for at barn med «lyte» eller feil og mangler blir drept og kastet.
–Senterpartiet mener at det er et etisk problem å velge bort barn. Dyrt blir det også, sa Kjersti Toppe fra Hordaland Sp som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen.
–Vi vil ha et samfunn for alle, ikke bare de perfekte, sa Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF i Aust-Agder.
–Hva slags samfunn er det vi former for fremtiden. Vi sender signaler om hvilke mennesker vi ønsker. De som er annerledes, sorteres ut. Kristelig Folkeparti vil kjempe for alles rett. For KrF er dette et verdivalg, sa Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder.
Liv Signe Narvasete fra Senterpartiet i Sogn og Fjordane sa at hun var urolig over at stortingsflertallet hastet igjennom en sak som ikke har vært ordentlig ute til høring.
Steinar Reiten (KrF) fra Møre og Romsdal ga i sin oppsummering honnør til Senterpartiets tydelighet i denne saken.
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre, som stemte for lovendringene, forsikret Stortinget om at lovendringene ikke åpner opp for et sorteringssamfunn selv om man åpner for informasjon om barnets tilstand ved en blodprøve.
–Endringene er gode og strengere enn i de fleste andre land, sa leder Siv Jensen i Oslo FrP.
Det var også andre som fremførte som moralsk argumentasjon at Norge ikke er verre enn andre land.
Den som særlig oppildnet til fordel for liberaliseringen av lovverket, var Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti i Akershus, også han i Helse- og omsorgskomiteen.
–Denne dagen er historisk, sa han.
Et av hans argumenter for tidlig testing av fostre var at alle skal ha denne rett uansett inntekt og bosted. Steinar Reitan (KrF) påpekte at det kan bli 60.000 friske som kan testes. På spørsmål fra Kjersti Toppe svarte helseminister Bent Høye (H) at dette vil bli både dyrt og krevende.
På venstresiden og i Fremskrittspartiet var det noen som ville ha seg frabedt enhver mistanke om at de ikke hadde like gode etiske og moralske standarder som motstanderne av loven. For enkelte på venstresiden var dette også et spørsmål om kvinnekamp og kvinnefrigjøring.
Debatten på Stortinget var også preget av at flere politikere sto frem og fortalte om opplevelser til «Kari Nordmann», «Ola Nordmann» eller noen andre de hadde snakket med som så gjerne ville ha en lovendring.
Det var Kristelig Folkeparti som hadde krevd at hele Stortinget på 169 representanter måtte møte opp for å stemme. Det førte også til at det ble satt opp pleksiglass mellom noen av representantene for å unngå koronasmitte.
Mandag den 25. mai overrakte Kristin Rudstaden fra organisasjonen Menneskeverd i alt 42.000 underskrifter mot endringer i bioteknologiloven. Geir Jørgen Bekkevold fra KrF og Kjersti Toppe fra Sp tok imot underskriftene.
