(18.05.2020): Stortingets behandling av regjeringas kvotemelding skaper uro langs kysten av Norge og Sápmi.
De rike verdiene fra havet tas ut fra lokalsamfunnene, hvor politikerne tillater at kapitalkreftene beriker seg på kyst- og fjordfolkets bekostning. De gode fiskefangstene skulle gi lokal sysselsetting langs hele kysten, skriver Ságat på ledderplass.
I stedet sendes en stadig økende andel ubearbeida fisk på jordomseiling fra Norge til Kina, hvor fisken «produseres» og deretter sendes tilbake til Norge og Europa for konsum. Hvordan ser dette miljøregnskapet ut?
Kan Venstre overhode kalle seg miljøparti når de sikrer flertall for dette? Og hvor er verdipartiet KrF som legitimerer at utenforstående skal berike seg på kystfolkets gull? Altså en omvendt Robin Hood-politikk.
Feilen er at fiskekvotene er blitt handelsvare, fastslår tidligere AP-ordfører og nåværende SP-leder Marius Nilsen i Gamvik kommune. – Kvotene skulle tilfalle folket, ikke være noe som rederier og enkeltpersoner skulle kunne gjøre seg rike på, sier den markante og frittalende sjøsamiske politikeren til avisa Finnmarken.
Fiskeripolitikken har en kraftig sjøsamisk dimensjon som i dag er lite godt ivaretatt. Kystfiskeutvalgets utredning ville gitt kyst- og fjordfolket fått en viktig hånd på fordelinga av verdiene fra havet. I stedet behandles vi nå som en passiv råvareleverandør i et u-land.
At denne grundige utredninga ble lagt i en skuff har blitt en tragedie. Ikke bare for den etnisk sjøsamiske befolkninga, men for alle i lokalsamfunnet.
Resultatet ser vi. Mens havet bugner av fisk, stuper folketallet langs kysten fordi arbeidsplasser mangler. Samtidig gjør høy inngangsbillett nåløyet betydelig trangere for unge å etablere seg som fiskere.
De rike verdiene fra havet tas ut fra lokalsamfunnene, hvor politikerne tillater at kapitalkreftene beriker seg på kyst- og fjordfolkets bekostning. De gode fiskefangstene skulle gi lokal sysselsetting langs hele kysten.
I stedet sendes en stadig økende andel ubearbeida fisk på jordomseiling fra Norge til Kina, hvor fisken «produseres» og deretter sendes tilbake til Norge og Europa for konsum. Hvordan ser dette miljøregnskapet ut?
Kan Venstre overhode kalle seg miljøparti når de sikrer flertall for dette? Og hvor er verdipartiet KrF som legitimerer at utenforstående skal berike seg på kystfolkets gull? Altså en omvendt Robin Hood-politikk.
Feilen er at fiskekvotene er blitt handelsvare, fastslår tidligere AP-ordfører og nåværende SP-leder Marius Nilsen i Gamvik kommune. – Kvotene skulle tilfalle folket, ikke være noe som rederier og enkeltpersoner skulle kunne gjøre seg rike på, sier den markante og frittalende sjøsamiske politikeren til avisa Finnmarken.
Fiskeripolitikken har en kraftig sjøsamisk dimensjon som i dag er lite godt ivaretatt. Kystfiskeutvalgets utredning ville gitt kyst- og fjordfolket fått en viktig hånd på fordelinga av verdiene fra havet. I stedet behandles vi nå som en passiv råvareleverandør i et u-land.
At denne grundige utredninga ble lagt i en skuff har blitt en tragedie. Ikke bare for den etnisk sjøsamiske befolkninga, men for alle i lokalsamfunnet.
Resultatet ser vi. Mens havet bugner av fisk, stuper folketallet langs kysten fordi arbeidsplasser mangler. Samtidig gjør høy inngangsbillett nåløyet betydelig trangere for unge å etablere seg som fiskere.