Av Lars-Arne Høgetveit
Tidligere Venstre leder Lars Sponheim som nå er Fylkesmann i Vestland har gitt oss et nok noe ufrivillig eksempel på lovløshet, like før 17. mai, som tydelig viser oss hva et lovverk betyr i en nasjon. Det er et bærende prinsipp, at skal en stat gripe inn på ulike måter, må den ha en lovhjemmel for nettopp det. Dette heter legalitetsprinsippet og skal sikre at vi som innbyggere, som staten m.fl. er satt av sine innbyggere til å tjene og styre, ikke havner i ett umiddelbart rettsløst samfunn. Det får konsekvenser når Grunnloven uthules slik det er gjort siste årene spesielt den 21. mai 2012, da hele Grunnlovens Aand nedfelt i § 2 ble utradert.
Så skjer det at Fylkesmannen blir kontaktet av Bufdir (Barne-, ungdoms og familiedirektoratet som ledes av Mari Trommald), og som ønsker at Fylkesmannen skal få fjernet en rapport om flere barnevernssaker som Samnanger kommune har lagt ut offentlig på kommunens hjemmesider. Det ble et flertall i kommunestyret 30.04.2020 på at rapporten skulle offentliggjøres på internett. Bufdir er alvorlig alarmert – og selvsagt med kun gode intensjoner må vite. Innholdet i rapporten er så alvorlig at det ikke er hverdagskost at slikt kommer helt opp i offentlighetens lys og lyskasteren kan nå videre settes på tidligere og nåværende barnevernsansatte, tidligere rådmenn, ordførere og på Fylkesmannen i saken. Samnanger er også i en prosess der det utredes hvilke muligheter man har til å rettsforfølge disse som har utført alvorlige overgrep mot flere barn og familier.
Etter kontakten fra Bufdir, startet så forsøket på å få fjernet rapporten av Fylkesmannen ved at de sendte Samnanger kommune et varsel om en lovlighetskontroll av vedtaket i kommunen. Men så «viser det seg», etter at Samnanger kommune har bedt advokathuset Elden DA om bistand, at Fylkesmannen her ikke har lovhjemmel etter kommuneloven å be Samnanger kommune om en lovlighetskontroll, fordi det forelå ikke et vedtak å kontrollere, men saken var en prosessledende avgjørelse.
Fylkesmannen skriver på egen hjemmeside:
«Avgjerda kan ikkje takast opp til lovlegkontroll
Kommunelova gjev Fylkesmannen heimel til å ta kommunale vedtak opp til lovlegkontroll. Det er likevel berre endelege vedtak som kan kontrollerast, altså den avgjerda som avsluttar ei sak. Kommunen si avgjerd om å gje innsyn eller om å publisere eit dokument på internett, er ikkje eit slikt vedtak, men ei såkalla prosessleiande avgjerd. Avgjerda kan derfor ikkje takast opp til lovlegkontroll etter kommunelova.
På denne bakgrunnen har vi avslutta lovlegkontrollen.» (Se link.) Her er svarbrevet Advokathuset Elden DA, som representerte Samnanger kommune i saken, fikk fra Fylkesmannen.
Min gamle fylkesjordsjef hos Fylkesmannen i Telemark sa en gang til en som ringte «det er lov å prøve seg» …det er det samme Fylkesmannen i Vestland med tidligere Venstre leder Lars Sponheim nå som Fylkesmann, her tilsynelatende kan ha prøvd seg på og så har Statens representant i Vestland regelrett stoppet brått i veggen! Det var Bufdir som kontaktet Fylkesmannen i saken og Bufdir er underlagt statsråd Ropstad fra KrF. Og det er vel mer en grunn til å anta at denne henvendelsen fra Budir til Fylkesmannen også er sjekket ut med regjeringsadvokaten. Saken her er svært viktig og har nasjonale overtoner, så du som leser denne bør spre den vidt.
La oss så til slutt minnest Ivar Aasens diktning kort tid nå når grunnlovsdagen er markert. Diktningen som også går under navnet Nordmannssong.
Dei vil alltid klaga og kyta
Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um inkje so braadt.
Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kann undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er Hugnad aa sjaa.
Lat det ganga fram, lat det siga!
Berre eitt eg ynskjer og bed:
at me inkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar Fedra-Sed.
Lat oss inkje Forfederne gløyma,
under alt, som me venda og snu;
for dei gav oss ein Arv til aa gøyma,
han er større, en mange vil tru
Lat det merkast i meir en i Ordi,
at me halda den Arven i Stand,
at naar Federne sjaa att paa Jordi,
dei kann kjenna sitt Folk og sitt Land.