Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): Tjenestedeling er et stadig tilbakevendende spørsmål – som man mener man har kommet til stadig dypere innsikt i enn fedrene – selv om konsekvenser og resultater tyder på det motsatte.
Men ordet tjenestedeling – hva menes med det? Nå har man nemlig også fått problemer med ordet tjenestedeling. Men enkelt og greit må det ha noe med tjeneste å gjøre. Og det neste er deling av denne tjenesten – som klart må sikte på at tjenesten deles etter utrustning fra den man skal tjene. Og det må ha noe med forskjellige naturgaver og nådegaver å gjøre.
I kristen sammenheng – er det tjeneste i Guds rike – og da blir det selvsagt Herren i dette Riket som bestemmer hvordan oppgavene skal fordeles. Riktig nok er Hans tanker himmelhøyt over våre tanker – og ekteskapet et «mysterium» – riktignok et herlig sådant – men bare innsikten i Skaperens DNA-opplegg (som Ordet viser til i Romerbrevet kapittel 1.) burde være nok til å få oss til å høre etter også om tjenestedeling fra Skaperens Ord. Den naturlige Skaperordning deler ut klare oppgaver til mann og kvinne – om man slåss for Marx sine likhetstanker aldri så mye. (Tanker man er pålagt å rive ned siden de reiser seg mot Kristus.)
Blant annet er det fordelt slik at om jeg som mann -–om jeg måtte ønske det aldri så mye – er jeg ikke utrustet til å føde barn, ei heller amme det; en helt grunnleggende funksjon for en familie som vil føre slekta videre, en nasjon som vil overleve inn i fremtiden. Det viser all demografisk utvikling oss tindrende klart med tall ned mot 1,5 i Norge og Syd-Europa langt lavere – og nå en nifs dødsrate på grunn av stor overvekt av eldgamle folk – selvsagt med liten overlevelsesevne og arbeidskraft og alt for lite arbeidere til å pleie dem.
Når vi da har en Skaper som har meddelt oss sin oppgavefordeling i klare Ordelag – om en bare vil lese som det står og holde seg til det som står – burde man ikke kaste bort tid og krefter med å krangle med sin Skaper om hva Han klart og tydelig har sagt fra 1. Mosebok (til mann og kvinne), Esaias kapittel 2–3 om guttekåthet og kvinnestyre, Akab og Jesabel og et NT som har imot at man lar kvinnen Jesabel råde. Og selvsagt bør en ikke glemme ordene i 1. Kor. 14. «Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier,-» – altså om at kvinner skal tie i forsamlingen uten at de av den grunn blir nektet vitne- og bønnetjeneste. Heller ikke bør en glemme det store alvor det hviler over å være hyrde og lærer – for de skal få dess strengere dom – for forføres en av disse mine minste – – – så burde en vite hvordan det går. Og så har man det enorme hyrdeansvar som ofte hviler på en hyrde og en lærer som nok blir sett opp til – men i bønnerommet og i sjelesorgen er det nok alvoret og trykket som veier tyngst. Bare les Nordsletten og mange andre om indre og ytre kamp.
Så er det alle de fundamentale oppgaver i samfunnets fundament – hjemmet og familien – som Bibelen høyakter – men som kvinner og menn ikke synes å ha det store syn for i dag – når man enda til lovpriser «dobbel inntekt – ingen barn, DINK». Las nettopp en dame som ytret ønske om at kvinner kunne få innta absolutt alle jobber som mennene har. På meg vitner det om kvinneforakt – og at mannen er det store alt overskyggende ideal, mens man heller burde lese seg opp på Skriftens tale om kvinne og mann. Helt ille blir når ungjenter står i kjønnskø og vil bli mann. Om ikke før, bør man nå si stopp og høyt si med tidligere sjefredaktør Arthur Berg at «eg høgaktar kvinna». Bibelen taler en rekke steder om hvor viktig kvinneligheten er i tjenesten for familien, etterslekta og fremtiden for hele nasjonen. «Den hånd som styrer vogga, styrer verden» – da er det kanskje ikke så rart at verden svinger av hengslene p.t.
En slutter med Mika kp. 2. «Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.» Det forteller tydelig hvilket overgrep som nå gjøres mot kvinna, kvinneligheten og dermed nasjonens fremtid. Slik går det når de ut-dannede med liten bibelsk dannelse skal styre menighet og samfunn. Nei, Skaperen og Hans instruksjon om hvordan oppgavene skal deles i tjenesten i menighet og samfunn, er nok det som må følges om det skal bli bærekraft. «Når hver sin lekse lære vil, da står det godt i huset til.» Også det Norske hus med de tusen hjem «som landet frelst i fra slaget bar.»
Artikkelen er hentet fra www.Kommentar-avisa.no