Av John Skåland
Nord i Israel, like ved hovedveien fra Haifa til Nahariya, ligger kibbutz Lohamei Hagetaot. I 1949, like etter holocaust, ble verdens første holocaust-museum etablert her. Det kalles Ghetto Fighters’ House, fordi det var overlevende fra oppstanden i gettoene, partisaner og andre overlevde fra holocaust som etablerte museet. Stedet ligger like ved en større romersk akvedukt som ses tydelig fra hovedveien.
Museet ble fornyet for få år siden og fremstår i dag som et flott minnesmerke over denne tragiske delen av jødisk historie. Det inneholder permanente utstillinger med bilder og gjenstander fra denne tiden, men det er også midlertidige utstillinger. I tillegg inneholder museet et større arkiv som publikum kan søke i for å finne stoff omkring holocaust.
En meget interessant gjenstand som befinner seg blant museets permanente utstilling, er den skuddsikre boksen som Adolf Eichmann satt i under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1961. Museet ba myndighetene i Israel om tillatelse til å få oppbevare denne på dette stedet.
Adolf Eichmann ble født i Solingen i Tyskland i 1906. Han sluttet seg til SS i 1932 og fikk etter hvert en meget sentral rolle i utryddelsen av jødene under holocaust.
I 1938, etter at Tyskland annekterte Østerrike, ble Eichmann sendt til Wien for å fjerne jødene. Året etter var han i Praha i et lignende ærend. Samme året ble han utnevnt som medlem til det sentrale rådet for jødiske saker i Berlin.
I 1942 var Eichmann sentral i den berømmelige Wannsee-konferansen hvor nazistene drøftet «den endelige løsning» for jødespørsmålet. De besluttet der å utrydde den jødiske befolkning fra Europa. Adolf Eichmann ble på konferansen valgt til å koordinere identifikasjonen av jødene, samle dem og koordinere transport av dem til konsentrasjonsleirene. Han utførte oppdraget med stor iver og effektivitet. Ved krigens slutt var cirka fire millioner jøder drept i leirene – cirka to millioner andre steder utenfor leirene.
Amerikanske soldater pågrep Eichmann like etter krigens slutt, men han unnslapp fra et fengsel i 1946. Frem til 1950 levde han under falsk identitet i Europa og Midt-Østen. I 1950 bosatte han seg i Argentina hvor han forsøkte å leve et tilnærmet normalt, sivilt liv.
I 1957 informerte en tysk dommer den israelske etterretningstjenesten Mossad, at Eichmann befant seg i Argentina. Israelske agenter tok opp jakten, og i 1960 ble Eichmann lokalisert i bydelen San Fernando i Buenos Aires. Han benyttet da det falske navnet Ricardo Klement.
I mai 1960 feiret Argentina 150-årsjubileum med mange tilreisende. Mossad benyttet anledningen til å ta inn i landet flere av sine agenter. Israel visste at Argentina aldri frivillig ville utlevere Adolf Eichmann – ei heller stille ham for noen domstol.
11. mai 1960 overmannet flere Mossad-agenter Eichmann mens han var på vei fra bussen til sitt hjem i Garibaldi-gaten i San Fernando. Han ble dopet ned og i all hemmelighet transportert illegalt ut av Argentina i et fly fra El-Al 20. mai.
Tre dager etter erklærte Israels statsminister David Ben-Gurion at Adolf Eichmann var i Israels varetekt. Argentina forlangte ham utlevert, men Israel holdt på at mannen var anklaget for internasjonale krigsforbrytelser, og at de derfor ville fremstille ham for domstolen i Israel.
11. april 1961 startet saken i Jerusalem. Eichmann ble anklaget for 15 tiltalepunkt, deriblant forbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser mot det jødiske folk og krigsforbrytelser. Selv hevdet Eichmann at han bare hadde fulgt ordre fra overordnede.
Retten var uenig og fant ham skyldig på alle punkt. Han ble dømt til døden og hengt i nærheten av Tel Aviv. Han ble kremert, og hans aske spredt i Middelhavet.
