(27.04.2020): Denne alvorlige klarmeldinga til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) kommer fra Norges kystfiskarlag. Kystfiskerne krever raske og effektfulle tiltak for å ivareta kystflåten nord for 62. breddegrad, skriver Ságat på lederplass.
–Det må gjøres grep umiddelbart. Vi kan ikke se på at havfiskeflåten fortrenger kystflåten på denne måten, og samtidig får fangste på den sårbare kysttorsken, sier leder Arne Pedersen i Norges kystfiskarlag til Ságat.
Det pågår for tida kraftig brukskollisjoner langs kysten av gamle Finnmark fylke. Konfliktene er kanskje størst ved Breivikfjorden på Sørøya i Hasvik kommune samt ytterst i Varangerfjorden, i området Vardø-Kiberg.
Fjord- og kystfiskerne reagerer sterkt på at store havgående fiskefartøy på rundt 50 meter går innafor grunnlinja med snurrevad og store mengder faststående redskap. Dermed blir det tradisjonelle kystfisket fortrengt.
–De største båtene kan ha 6-700 garn stående i sjøen, og da sier det seg selv at de tar opp mye fisk om fisken står tett. Vi har da også sett fra området ved Sørøya at det er brukskollisjoner, der de store presser de små ut, sier kystfiskarlederen til Ságat.
I tillegg til at den lokale kystfiskeflåten blir fortrengt, er det også svært uheldig med et slikt omfattende rovfiske på de til dels sårbare kysttorskbestander. Kysttorsken står på rødlista over trua arter. Det er som å helle bensin på et bål å tillate at havfiskeflåten kan ture frem helt uhemma på kysttorskens gytefelt.
Vi forventer i likhet med kystfiskarlaget at fiskeriministeren her må komme med raske og effektive tiltak. Både for å skjerme kysttorskbestanden og kystfiskeflåten. De store, havgående fartøyer må henvises utafor grunnlinja – altså bort fra kyst- og fjordfolkets matfat.
Vi ser her i praksis konsekvensen av at Stoltenberg-regjeringa og Stortinget ikke fulgte opp Kystfiskeutvalgets innstilling. Spørsmålet er hvor lenge den kapitalsterke havfiskeflåten skal kunne «smøre» rikspolitikerne for å forhindre en lokal, kunnskapsbasert ressursforvaltning.
Å få tatt opp Kystfiskeutvalgets innstilling vil være dette århundres viktigste samepolitiske kampsak. Dette gjelder fremtida for den sjøsamiske kulturen. Regjeringa må ta dette på like stort alvor som beitekrisa i reindrifta.