Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Dette var ingen navneseremoni. Ikke noen forløper for den dåp Han selv skulle innstifte, og heller ingen vanlig Johannes-dåp.
Da Jesus ba om å bli døpt av Johannes, nektet denne. Grunnlaget for en slik omvendelsesdåp, som var bekjent synd, var ikke tilstede. Jesus hadde ingen synd å bekjenne. Likevel lot han seg døpe med en synders dåp.
Denne dåpen ble innvielsen til Jesu virke, og en inngang til den Messias-gjerning Han skulle gjøre for deg og meg.
«Han som ikke visste av synd, har Han gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet». (2. Kor, 5, 21) Den rene og syndfrie ble fornedret til å bli døpt med en synders omvendelsesdåp for meg. Derfor ble også det som fulgte etter dåpen for meg: Kraften og seieren over fristelsen, Hans rene og plettfrie jordliv og forsoningens mysterium med adgang til himmelen. Han vant det alt for meg. Jeg har det i troen på Kristus.
Når en slik får et lite blikk inn i Jesu forsoningsverk, må jeg med undring spørre med sangstrofen: «Å, er Frelseren slik, ja, da grunder jeg på Hvordan frelsen Hans du kan forsmå?».
Matteus 3, 13-17:
Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.
