Av Vidar Norberg
(BREV FRA JERUSALEM, 08.04.2020): Dette er kanskje den aller stilleste påsken i på Bet Norvegia (Norges hus) i Jerusalem. Ikke en eneste gjest. Koronaviruset har stengt ned hele Israel.
Huset er bemannet med en person som vokter porten, steller i hagen og tar telefonen. Men Norges hus i Den tyske koloni tar ikke imot gjester nå. Det er knapt noen norske pilegrimer eller turister igjen i Det hellige land. De fleste rakk siste fly ut fra Eretz Israel. Det er heller ikke lett å komme inn i landet om man finner et fly som skal til Israel. Alle som vil inn i landet må sitte i karantene i minst to uker. Et hotellrom regnes som offentlig sted og kan ikke benyttes.
Øverst på taket av Bet Norvegia vaier fortsatt det israelske flagget. På veggen i det tre etasjes huset er det både norsk og israelsk flagg. Trærne blomstrer, og det er vakkert. Vinteren er nesten over, og enkelte dager er det nå full sommer, varmt som på en norsk høysommerdag.
Men det er stille rundt Bet Norvegia som ligger like ved en skole hvor det vanligvis er yrende liv. Nå er det en sjelden gang bare en nabo som går forbi for å skaffe kolonialvarer.
–Chag samecah, sier damen i porten til Bet Norvegia til en israeler som går forbi. Det betyr gledelig høytid.
Ungdom har mer trang til å røre på seg. Noen gutter drar muntert forbi Norges hus. De har esker med seg, kanskje en av dem er til proviant for påskehøytiden.
Nå skal man holde to meter avstand til neste person. Huspasseren bak Bet Norvegias port leverer ut regninger som skal betales på bank og post. Alle forsøker å holde hjulene i gang.
Venter på påskeegg
Påsken anno 2020 blir helt annerledes enn alle andre påskefester i Israel. Normalt samles storfamilien til sedermåltid, ordensmåltid. Samtidig som Bibelens tekst om utgangen av Egypt leses, skal jødene spise ulike retter som minner dem om påskefortellingen. For eksempel dyppes urter i saltvann for å minnes de salte tårer som jødefolket gråt under det harde slaveriet i Egypten.
På sedertallerkenen ligger også et sotet egg. Men den verdensvide koronapandemien har ført til at det er umulig å få egg i butikkene i Jerusalem. Det skyldes at folk har hamstret av frykt for ikke å få egg til påske. Under påskehøytiden øker etterspørselen etter egg med 20 prosent. Normalt er det også titusener av israelere som reiser til utlandet på påskeferie. Nå er de hjemme på grunn av faren for koronasmitte, og dermed har etterspørselen etter egg skutt uforutsett i været.
–Butikkene i hele Jerusalem er fri for egg, sa en handelsbetjent i en liten butikk i begynnelsen av april.
For veldig gode kunder var det kanskje mulig å oppdrive en eske på 12 egg eller et brett på 30. Men da fikk man beskjed om ikke å si noe. Så var det slutt.
Myndighetene lovet raskt at det vil bli skipet inn egg fra utlandet til påske. Lossingen skulle også skyte fart. Staten lovet å ta merkostnadene så folk får egg til den jødiske påsken. Den første utenlandske forsyningen av påskeegg kom fra Spania til Ashdod havn søndag 5. april. Ifølge en melding fra Arutz 7 kom det 1,2 millioner egg fra Portugal den 7. april, men heller ikke det var nok til å dekke etterspørselen. Hadde det vært norske turister på Sjømannskirken i Ashdod, kunne de sikkert stått på taket og sett eggene bli losset med største prioritet.
Man kan vel kanskje si at egg til påske er blitt en viktig diplomatisk sak. Israels ambassadør Joel Lion i Ukraina ba ukrainske myndigheter om å øke eksporten av egg til Israel før påske. Deler av forsyningen ble ifølge pressen hentet av flyselskapet El Al i en spesialoperasjon. Eggene skulle være på markedet onsdag 7. april, men kjøpmennene smilte bare oppgitt på forespørsler om egg. Ni konteinere med skip skulle komme til Israel torsdag eller fredag, men da er sedermåltidet over.
Tidlig onsdag morgen var det ikke egg i butikken i French Hill i Jerusalem, men de lovet egg etter klokken ti. Om man ikke skulle komme seg i butikken, får trøsten være at israelske butikker ellers har nok av frukt og grønt. Diskene bugner av fjærkre, oksekjøtt og til og med lam for den som har råd til det. Laks er enda dyrere. Appelsinene er meget saftige og søte etter en regnfull vinter. Israel er jo også kjent for jaffaappelsiner, ikke minst til påske.
Totalt skal det frem til slutten av april importeres 30 millioner egg til en befolkning på rundt ti millioner mennesker.
Brenner hametz
En annen av de jødiske påskeforberedelsene som det ikke blir stort av, er brenningen av hametz, alle kornprodukter. For ifølge Bibelens ord skal husene renses for alt som er syrnet. Ut med for eksempel brød, kaker, spagetti og gjær. For dette er det som kalles de usyrede brøds høytid. I påsken spises bare usyret knusktørt matzabrød som er bakt i løpet av 18 minutter. Der har ikke gjæringsprosessen kommet i gang før det er stekt.
Det er skikk i Israel å ta noe gammelt brød, gå utenfor huset, til en parkeringsplass, hage eller en av de mange jernbaljene som vanligvis er satt opp for å brenne syret mat. Siste rest kastes på ilden. Det er liksom et symbol på at hjemmene er renset. I Jerusalem stiger røyken opp fra mange kvartal. Men ikke i år. Rundt omkring i Jerusalem har byen slått opp oppslag om at det ikke blir hametz-bål i år. Det er faren for koronasmitte som stanser denne markeringen. Det blir sikkert mange barn, og voksne med som kommer til å savne de mange hametz-bål.
Når hus og hjem er renset, er det klart for den store påskehøytiden. Men den jødiske påskefesten til minne om utgangen fra Egypten blir helt annerledes. For i år er det portforbud. Det er forbudt med besøk. Den nærmeste familie må holde seg innendørs.
–For 3500 år siden ga Herren påbud til israelittene i Egypt om at de ikke skulle gå ut av husets dører før morgenen kom. Nå får vi den første påsken, siden den aller første påske, hvor vi er pålagt å gjøre det samme. La oss be om at utkommet blir det samme, skrev den messianske forkynneren Amir Tsarfati i Behold Israel på Twitter.
Bakgrunnen for Herrens utgangsforbud i Egypten var at dødsengelen ville gå forbi og slå i hjel alt førstefødt i Egypten. Bare de som smurte blod på dørkarmene og holdt seg innendørs, ble spart.
Og det er et strengt portforbud i den morderne staten Israel. Fra og med onsdag kveld den 8. april og frem til langfredag er det forbudt å kjøre mellom israelske byer. Politiet var utkommandert for å stanse biler.
Fra onsdag klokken 15.00 til fredag morgen klokken 07.00 er det totalt portforbud i hele Israel. Det er forbudt å bevege seg mer enn hundre meter fra huset. Det var kun unntak for byer uten jødisk majoritet.
Offentlig transport stanset opp onsdag kveld klokken 20.00 og starter ikke opp igjen før søndag morgen. Det er heller ingen internasjonale fly før søndag.
Fra og med søndag er det påbudt å benytte ansiktsmaske når man skal ut, for eksempel i butikken.
Målet med portforbudet er å hindre at folk går på besøk til hverandre under store sedermåltid og sprer koronasmitte eller blir smittet, som under purim-festen. Statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde at det er «portforbud» mellom israelske byer. Radio Kan meldte at dersom det strenge portforbudet bidrar til å stanse spredningen av covid-19, kan restriksjonene bli lempet på etter påske.
Frem til onsdag 8. april er det 9.404 bekreftede tilfeller av koronaviruset. 147 mennesker er alvorlig syke. 72 er døde. 801 personer er blitt friske.
Stille fest
I gamle dager var det også fullt hus på Bet Norvegia under påskehøytiden. Mange mennesker kom på mandagsmøter for å høre om den jødiske påskefeiringen, høre budskapet fra den kristne påskefeiringen og synge påskesanger. På israelske hoteller ble salene dekket til store sedermåltid. Hjemmene var fulle av familier, venner og bekjente. Det er slik en jødisk påske skal feires. Det er et påbud at man skal be inn folk. Døren settes til og med opp i håp om at profeten Elias skal komme på besøk (Malakias 4).
For jøder som er vant til å tilbe, feire høytider og gudstjenester sammen er dette en helt ny situasjon. Men de er oppfinnsomme. Utenfor KARMELs redaksjon er det mange boligblokker i bakken. Noen der oppe og noen lenger ned ligger de spredt utover som byggeklosser. Når bønnetidene på sabbaten nærmer seg, kommer folk i vinduet eller på verandaen eller veien i god avstand fra hverandre. Så er det en som kan synge bønnene som «messer». Et kor av mennesker fra husene omkring synger. Det er oppløftende å høre på. Alle som vil, er med på synagogegudstjenesten.
I ett av husene døde nylig gamle fru Hortensia Klein. Hun var tysk jøde. Den ene av foreldrene var jøde, den andre hedning. Det hjalp ikke når nazistene jaktet på jødisk blod til konsentrasjonsleirenes gasskamre og krematorier. Men den lille piken klarte å komme seg til Sverige. Der var hun vel til 1950-tallet da hun som så mange andre reiste til Israel og stiftet hjem og familie. Hun var ikke av de religiøse. Men hun døde på sabbaten. Hun ble etter tradisjonen lagt i en pose og båret ut til lyden av synagogesang fra alle nabohusene. Det var kanskje en tilfeldighet, men for den som så det, ble det en underlig jordeferd. På en måte var det mange som deltok i gravferden uten å vite det. I begravelser får ikke mer enn 20 personer være samlet av frykt for koronasmitte.
En annen tid
Det ble ikke noe av palmesøndagsprosesjonen fra Betfage over Oljeberget, forbi Getsamane, over Kedronbekken inn Stefanusporten og til St. Anna-kirke. Romersk-katolske prester og noen tilhengere gikk istedenfor, som en slags erstatning, i Den kristne kvarter i Jerusalems gamleby. En ropte i megafon at folk måtte komme til vinduer og dører for å få palmekvister på palmesøndag.
Den katolske erkebiskopen Pierbattista Pizzaballa ledet en lukket gudstjeneste for noen få i Gravkirken, skrev Times of Israel.
Normalt går kanskje rundt 20.000 mennesker over Oljeberget og inn i Jerusalem for å minnes at Jesus på palmesøndag red inn i Jerusalem på et esel. Den gang la folket palmegrener foran Jesus og brettet ut sine klær på veien.
Pave Frans holdt en mindre seremoni i Peterskirken i Rom med en symbolsk prosesjon på noen meter. Normalt er det titusener som deltar i kirkens innledning til påskehøytiden. Det ble lest fra Bibelen om Jesu inntok i Jerusalem. Paven rådet menneskene til å vende seg til Gud i denne tragiske koronapandemien. Den tradisjonelle korsveiprosesjonen (Via Crusis) ved Colosseum i Roma er i likhet med palmesøndagsmarsjen lagt til kirken, meldte Reuters.
–Men du vet at det er ikke Gravkirken som er stedet hvor Jesus ble korsfestet. Det var ved Gordons Golgata, sier damen i Bet Norvegias port som passer huset.
Det blir nok ikke noen prosesjon gjennom «Via Dolorosa» (Smertens vei) i Jerusalems gamleby. Mange tror at Jesus gikk på disse steiner, men ingen vet i dag hvor Mesteren gikk med sitt kors. Kanskje ligger en del av veien flere lag under bakken.
–Men det viktigste er ikke at det er nøyaktig dette stedet, men at det får oss til å tenke på det som skjedde, sa en prelat en gang.
Bibelord om påsken
Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:
«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»
Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:
«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»
5. Mosebok 16, 3 sier:
«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»
I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7).
Jesus er oppstanden
Det kristne påskebudskapet er om Jesu død for verdens synder og hans oppstandelse. (Matt. 27 og 28).
–Kristus har stått opp. Vi er ikke uten håp. Den virkelige forløsningen vi ser frem mot, er den da vi bokstaveligvis vil stå opp fra de døde, akkurat som Kristus, førstefrukten, har stått opp. Nå, i disse prøvelsens tider, står vi forenet i kjærlighet, håp og tillit til vår oppstandne Herre, skrev Garden Tomb (Gravhagen) på sin Facebook den 16. mars.
–God påske og Herrens velsignelse, sa huspasseren bak Bet Norvegias port og vinket farvel.
