Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa: Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra. Hans disipler svarte Ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen? Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju. Da bød Han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt Han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen* og bød at også de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver. De var omkring fire tusen. Og Han lot dem dra bort.»
Mark. 8, 1–9
Vi synes ofte det er smått det vi pusker med. Også den som gjerne vil seg bruke av Herren, synes ofte at han har så lite, og får gjort så lite. Mange har kanskje nærmest resignert fordi de sammenligner seg med de andre som har så store gaver, og synes å få gjort så meget.
Syv brød og noen fisker i teksten vår synes heller ikke å forslå meget til fire tusen mennesker. Men hemmeligheten var at de gav det til Jesus. Det var da Han hadde velsignet det, at disiplene fikk dele ut. Og det ble ikke bare nok, men syv kurver til overs.
Hemmeligheten med å bli brukt av Herren er at vi gir det lille vi har, til Ham og samtidig er villig til å bruke det i tro til Ham. Når Han får velsigne, så blir det nok, ja, vi får på den måten selv bli til velsignelse. Da kan det lille jeg kan gjøre, bli til noe stort.
Motløse venn! Herren har bruk for deg med det lille du har. Grav opp ditt pund, og gi det til Herren, så skal Han selv sørge for at det blir til velsignelse, og du blir velsignet!
