Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Alle setter vel pris på at gjestene kommer når de blir bedt til selskap. Men slik var det ikke her. Alle hadde unnskyldninger for ikke å komme. Det er da forståelig at han som hadde innbudt ble harm, men han sendte bare ut innbydelsen til nye, for at huset kunne bli fullt. Alle var velkomne.
Er det noe vi mennesker er flinke til, så er det å unnskylde oss. De fleste foretrekker heller det i stedet for å si sannheten, eller den direkte årsak for å komme unna noe de ikke vil, eller ikke vil vedkjenne seg.
Er du blant dem som unnskylder deg for å slippe å ta imot innbydelsen fra Gud. Alle dine unnskyldninger er allerede gjennomskuet, men likevel er det opp til deg om du vil ta imot. Det er en frivillig sak om man vil ta imot innbydelsen, men svarer man direkte, eller indirekte nei, stiller man seg dermed frivillig utenfor himmelriket for all evighet. Det er en sannhet de fleste ikke vil høre.
Men selv om storparten ikke tar imot, så får atter nye innbydelsen, og sett i verdensperspektiv, er det likevel mange som tar imot. Innbydelsen går i dag utover verden med fornyet styrke, for det haster. Snart skal dørene til det evige store gjestebudet lukkes.
Willy Gryting
«Da sa Han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.» Luk. 14, 16–24
