(SPISS): Koronaepidemien viser klart at det er behov for kristne diakonale institusjoner. Når krisene er som verst, er det behov for troende kristne som er villig til å gå inn i omsorgsarbeid. Derfor må det være åpent for kristne private sykehus og omsorgsinstitusjoner som forkynner.
Man hører at folk i Italia ikke får den nødvendige behandling. Det er for få pustemasker, og den er blitt tatt fra en som er dårlig, og gitt til en som har større sjanse til å overleve. Den som mistet masken, døde.
Det verste er at mennesker som kommer på sykehus, blir lagt på venteværelse til evig fortapelse. De færreste sykehus forteller at mennesket har en udødelig sjel. De som dør uten å ha fått sine synder renset bort i Jesu blod, går fortapt, til evig pine. Det er livets alvor.
Men de som får et Guds Ord med seg på veien inn i døden, går til en evig herlighet sammen med Gud i Hans paradis. Nettopp derfor er kristen diakoni så viktig. Når uhåndterlige kriser som pest og krig rammer, må Guds Ord om nåde for den som tror, forkynnes på alle fronter og ved alle sykesenger.
I Forsvaret har man noe som kalles feltprester. En feltprests tjeneste er ikke bare å sørge for kaffe, kaker og velferd. Men når en såret soldat ligger for døden ute på slagmarken eller på lasarett, skal feltpresten kunne hjelpe soldaten over grensen til himmelens land. Slik skal det også være på et vanlig sykehus.
Den diakonale oppgave gjelder alle kristne. «For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» (Efeserne 2, 10)
Hva betyr dette?
–Jeg pleier å si: Din neste er den som krysser dine planer. Du har lagt planer for dagen, og så kommer det et menneske som trenger din omsorg og kjærlighet – og du må kullkaste det hele, sa Alf B. Oftestad som har skrevet Diakoniens historie i Norge.
Det er himmelropende galt å legge mennesker på venteværelset til evig fortapelse.