Av Vidar Norberg
Det er fint at kommuner i Finnmark har satt i gang sine egne tilbak for å begrense spredning av koronasmitten. En kontroll av biler som vil inn til Vardø eller Havøysund er forhåpentligvis mest skadelig for koronaviruset som dermed ikke får spre seg fritt.
At mennesker i lokalsamfunn langt oppe mot nord føler behov for å beskytte seg som best man kan er naturlig. Når det fra sør hevdes at slike milde veisperringer for å stanse epidemien er ulovlig, så kan man bare ryste på hodet over søringer.
Stortingsmakt med loven i hånd sørger jo for at ressursene fra Finnmark, både olje og fiskekvoter føres sørover. Det kan vel ikke være slik at det eneste myndighetene har ønske om å tilføre Finnmark er koronaviruset ved hjelp av paragrafer og lovhjemler.
Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark viser at politikerne særlig på høyresiden ikke har forstått avstander, klima og bosetningsmønster i et til tider øde forblåst Finnmark.
Monika Mæland har skapt nok sinne og ulykke for Finnmark til å forstå at «overtredelsene» ikke skal påtales. Men selvsagt måtte hun understreke at de lokale påleggene skaper problemer og har liten effekt. De vet alltid best der sør om livet i nord. Det er Finnmarks ulykke.