Matt 9:18–26
Av Willy Gryting
(OPPYGGELSE): Vi møter her i teksten en synagogeforstander og en syk kvinne. De trengte begge Jesu hjelp og fikk den.
Synagogeforstanderen bad Jesus om hjelp, og den andre våget ikke en gang å be Ham, men var likevel forvisset om at hun skulle bli hjulpet. Det samme trodde synagogeforstanderen, derfor søkte de Ham begge, den siste bare ved å røre ved kanten av kappen til Jesus.
Hvor mange av oss er ikke stadig i behov av Jesu hjelp.
Det var her tale om tro. «Din tro har frelst deg», sa Jesus til kvinnen. Hvem har vel ikke forsøkt å lage eller prestere tro og er så blitt skuffet, for troen er en gave. Den gis oss av Ånden ved Guds ord.
Men hva var årsaken til at kvinnen som var så beskjeden, endatil fikk vitnesbyrd av Jesus om sin tro? Var det ikke ganske enkelt fordi hun handlet etter den tro hun hadde fått på Jesus. Hun hadde en aktiv tro.
Er vår tro slik? Griper den tak i løftene? I så fall er den en aktiv tro – til frelse og undergjerninger.
Matteus 9, 18–26
«Mens Han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Jesus sto opp og fulgte Ham, og disiplene gikk med. Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen Hans. For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet. Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa Han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund. Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham. Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp. Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.»
