Av Vidar Norberg
(Jerusalem 02.03.2020): Det var veldig hektisk på Likud-partiets kontor i Jerusalem mandag ettermiddag. Medarbeidere ringte rundt for å få folk til å stemme ved valget. De hadde knapt tid til mer enn et par–tre setninger med pressen. Det er i alt 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset i Israel.
–Vi ringer rundt til Likud-folk for å be dem stemme på Likud. Noen sier at de har alt stemt. Andre sier at de skal stemme i løpet av kvelden. Dere får unnskylde. Jeg må fortsette med listene, sa en medarbeider i det første rommet, en slags utstyrsrom på Likud-kontoret.
Der var det Likud-plakater overalt. Store banner. Små flagg. Bilder av Netanyahu. Alt som trenges av valgmateriell. Selv om solen var begynt på sin nedgang, kom folk for å hente mer valgmateriell.
På neste rom var det nye kontorpulter. Trangt med mennesker som trengte seg att og frem. Stemmer i alle retninger. Og telefoner. Et lite toalett i de primitive Likud-lokalene var det knapt noen som hadde tid til å bruke i valgkampens hete.
Hele hovedkvarteret sydet. Det var som et operasjonsrom i en krig. Selv om det for utenforstående kunne virke hektisk, nesten kaotisk, var det en orden over valgoperasjoner på alle fronter.
Likud-partiet hadde også en bil som var ute i noen av sentrumsgatene. Den sneglet seg inn i trange smug. Den hadde flagg på taket, budskap og musikk i høyttalerne. «Bibi – Bibi», lød det. Det er statsminister Benjamin Netanyahus kallenavn.
«Bibi – Bibi».
Utenfor det store markedet, kalt «shuk» på folkemunne, stanset en bil opp. Leverte ut Likud-flagg. Ungdommer hoppet av sted med et stort banner i Jaffa-gaten. Der går både folk og trikken forbi. Så kjørte bilen videre, det er mange mennesker som skal minnes om å stemme.
«Bibi – Bibi».
Utenfor shuken var politiet mannsterkt til stede. For dette var kanskje et av Jerusalems mest aktive områder på valgdagen. Det sydet av liv. Dette er også et av Benjamin Netanyahus viktigste områder. Han er populær der. Han kommer dit ved hvert valg, møter folk og taler. Også ved dette valget har han vært der.
Valgbod
Ved Paula og Ben-Gurion skole i Jerusalem var det tidlig på ettermiddagen færre folk og stand enn ved tidligere valg. Dette er et område av Jerusalem hvor mange stemmer på sentrumspartier eller partier til venstre.
Dvir Libster sto alene ved sin valgbod for det høyreorienterte sionistpartiet Yemina, det nye høyre som er et teknisk valgforbund mellom flere partier for ikke å tape stemmer.
–Vi ser at det nå kommer mer folk, sier Dvir Libster som virker optimistisk mens han tilbyr folk valgmateriell for Yemina.
–Vi håper på flest mulig stemmer, sa Dan T. som sto på stand for Likud-partiet.
–Netanyahu har tatt godt hånd om israelsk politikk. Han er den eneste som kan styre landet. Vi vil ha ham enda sterkere tilbake og håper at han vinner.
–Hvilke saker er viktige israelsk politikk?
–Sikkerhet er viktig. Israel må forsvare seg selv. Vi har god sikkerhet på grunn av Bibi. Vi liker ikke å slåss med noen. Vi er ikke ute etter krig. Bibi har også et godt forhold til store land som USA, Brasil og India, sier Dan T.
Han har merket seg at det snakkes om Trumps tostatsløsning, men har ikke tro på at det fører til fred fordi uenigheten mellom Israel og palestina-araberne er for stor.
Religiøse
Det finnes to religiøse partier i Knesset. Det forente partiet for Tora og jødedom er det minste. Shas er det største med sin leder Arye Deri. I Ussishkin-gaten har Shas en stand med to unge menn, Shlomi og Yitzhak.
–Vi arbeider hardt for å få flere plasser i Knesset, forteller de.
På spørsmål sier de at sabbaten og religion er de to viktigste sakene for dem. De vil at sabbaten skal helligholdes i staten, ortodokse jøder er for eksempel helt imot offentlig transport på sabbaten.
Et annet omstridt spørsmål er om religiøse menn skal være vernepliktige. Tora-studenter har siden staten ble opprettet, stort sett sluppet militærtjeneste så lenge de går på yeshiva (bibelhøyskole) og studerer Toraen (Mosebøkene).
–Vi mener at så lenge de studerer Tora, må de være fritatt for militærtjeneste, sier Shlomi.
–Synes dere at samfunnet har en fiendtlig holdning til de ultraortodokse?
–Noen er greie, andre mindre gode, sier Shlomi.
Venstresiden
Yamal Jabarin er palestina-araber og står på stand for Felleslisten av arabiske partier. Han er skeptisk til Trump-avtalen fordi han frykter at arabere vil bli forflyttet fra Israel til en palestina-arabisk stat.
–Forflytningen hjelper nybyggerne. Vi ønsker en «palestinsk» stat, men ikke dette. Jerusalem skal ha to hovedsteder. Det Netanyahu har gjort for araberne, er ikke godt, mener Jabarin som mener folk nå tar ut for å stemme.
Amit vil ikke gi sitt fulle navn, men han er på stand for det han kaller «selskapet» som er Benny Gantz’ parti Blått og Hvitt. Han synes ikke at «Bibi» er bra og kommer med en lang liste:
–Lovene er for de rike. Gapet mellom rike og fattige blir større. Det er korrupsjon, og Netanyahu vil sikkert forsøke å få til en lov om immunitet mot rettsforfølgelse dersom han blir valgt. Mye blir verre, om Netanyahu vinner, slår Amit fast.
Eyal Luri fra Arbeiderpartiet, som stiller sammen med partiet Meretz og Gesher, er også misfornøyd. Han er for de homofiles rettigheter og vil ha et skille mellom stat og religion. Han vil ha en tostatsløsning og leve i fred med palestina-araberne.
–Vi vil ha en annen fremtid, bedre velferd, bedre utdanning, bedre helsestell og lettere å skaffe seg leilighet. Det er for dyrt for unge i dag.
Som flere andre på venstresiden er han lei av «Bibi» som han mener har vært statsminister for lenge.
Valgdeltakelse
Alt på ettermiddagen ble det klart at valgdeltakelsen blir stor i det tredje valget på under ett år. Klokken 18.00 hadde 56,3 prosent lagt sin stemme i valgurnen. Det er 3.634.474 stemmer. Dette er det høyeste valgresultatet siden 1999.
