Av John Skåland
Den jødiske historien i Split går tilbake til det 7. århundre. Byen Split er fortsettelsen av den gamle romerske byen Salona, som var hovedstad i provinsen Dalmatia i Romerriket. Jødene har her vært godt integrert i det øvrige samfunnet. Det jødiske samfunnet i byen fikk et oppsving da jødene på den iberiske halvøy flyktet fra pogromer. Selv om antallet jøder i Split aldri oversteg 300, har de hatt stor innflytelse på handelen i byen. De var også kjent som leger, kirurger, vevere og skreddere.
Utbruddet av 2. verdenskrig endte en tusenårig jødisk integrasjon i Split. Mange jødiske menn ble med i partisanhæren til Tito, mens svært mange av dem som var igjen i byen, enten ble skutt eller sendt i konsentrasjonsleir. 148 jøder i Split ble myrdet i holocaust.
En fin høstdag i oktober 2019 var Karmel Israel-Nytt på besøk i byen. Sentralt til ved sjøen ligger keiser Diocletian sitt store palass som han fikk bygget som sin «pensjons-bolig». Forbi dette palasset går veien videre mot vest. Her går noen trapper opp til høyden Senjska hvor en av de eldste jødiske gravlunder ligger – vakker vendt mot Jerusalem i sørøst.
Det var Daniel Rodriga, en flyktende jøde fra den spanske inkvisisjonen, som i 1573 fikk tillatelse til å anlegge dette gravstedet på det som kalles Marjan Hill. Her er mer enn 700 graver, noen har til og med sefardisk skrift.
Porten inn står åpen, og det er stille inne på gravlunden. Mange av gravene bærer tydelig preg av at de er gamle. Det synes godt at her er smått med vedlikehold, og det er nok få folk som ferdes her nå for tiden. På den nyeste graven står dødsåret 1942. Mange graver har ikke lenger synlig skrift.
Sola forsvinner bak åsryggen på Marjan Hill og forsvinner ned i det blå Adriaterhavet. En lett vindsusen i de orientalske furutrærne gir en svalende følelse i den ennå varme høstlufta. Her er altså siste hvilested for mange av dem som kom flyktende fra forfølgelsene i Spania. Noen er også offer for tyske kuler i den annen verdenskrig.
Et amerikansk ektepar er på leting etter en grav. De stanser opp og legger småstein på en grav slik den jødiske tradisjonen er når en grav skal beæres. Stille blir de stående ved graven mens en og annen småfugl kvitrer i tregreinene like ved.
De døde ligger på denne flotte høyden høyt hevet over byen. Alle gravene vender mot sørøst, mot jødenes gamle hjemland og deres evige hovedstad, Jerusalem. Mange av de døde hadde nok et håp om en bedre fremtid i det lovede land. Kanskje hadde de årlig hilst hverandre med det kjente uttrykket «neste år i Jerusalem».
Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Et årsabonent koster 500 kroner
Karmelin@netvision.net.il