Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
Delvurderingene dukker opp fra det ene livsområde etter det andre. Og livet – det viktigste – lir under presset av mer eller mindre ustyrlige teknokrater og pengsugne «naturforvaltere».
Den nynorske avisen Dag og Tid har storoppslag på fire sider om vindkraftutbyggingen i Norge. Gode oversikter og kommentarer. Hovedoppslaget over to sider heter «Innvendingane som vart tekne av vinden». Denne kan en selvsagt ikke gå inn på i en kort artikkel. Men de har en stor tospalter på slutten som heter: «Ingen kjenner konsekvensane» som i ingressen lyder slik: «Verken departement, Norges vassdrags- og energidirektorat eller Miljødirektoratet kan gje ei vurdering av dei samla konsekvensane for natur og biologisk mangfald av den norske vindkraftsatsinga.»
De avslutter artikkelen slik: «Miljødirektoratet har ikkje gjort dei analysane og utrekningane som krevest for å kunne svare på spørsmåla. — M.a.o. har norske styresmakter godkjent bygging av over 80 vindkraftverk på land utan at nokon veit eller har rekna på kva konsekvensar denne utbygginga har for natur og biologisk mangfald.»
Dette er sterk kost som Bygde-Norge, alle
grunneiere, naturforvaltere og de mange skoler som underviser i naturbruk, bør
merke seg om de vil bli tatt seriøst. De har ansvar for å ivareta vår felles
fremtid som vi skal LEVE I og
LEVE AV. Er ikke det
i orden for produksjon av mat og råstoffer – kan det bli «skjebnesvangert»
som Borten uttrykte det og ikke minst var motivasjonen til statsminister Per
Borten og statsråd Trygve Haugeland da de laget en utmerket resursmelding for
mange år siden.
Både teknokrater og «blåruss» bør tenke grundig gjennom at de sentrale ord i
deres forvaltning er øko-nomi og øko-logi. Øko (euccos) betyr hus – altså vårt
felles Norske hus. Nomi (av nomeini) har med forvaltning å gjøre og logi er
læren om altså forvaltningen i huset. Fotosyntesen i «huset» på landjorda
står for ca. 59 prosent av produksjonen av mat og råstoffer minus fisk som
kommer fra havet og mineraler fra berggrunnen. Dette er det grunnleggende –
som Borten og Haugeland forstod – og som går inn i den økonomiske prosess
sammen med arbeidskrafta for å skaffe oss det vi trenger hver dag.
Nå skrives det åpent ut at sentrale myndigheter «Ikke kjenner konsekvensene» av den enorme raseringen av norsk natur de driver på med, med deres teknokrater og «blåruss» i spissen samt all den andre nasjonale naturødeleggelsen som forgår for tiden. Skal man forvalte naturarven rett må man også ha kunnskaper om oppbygging og stell – et sentralt område av virkeligheten som synes lite påaktet i dag, og de mange u-land må betale en forferdelig pris for i arbeidskraft, helse og liv. En fristes til å sitere h.r. Alf Nordhus når han i retten hadde hørt på ekspertene en stund: «En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj i sin ville flukt uti de store villfarelser.» Det norske hus synes i betydelig grad å være i slike hender på en rekke områder p.t.