Den 25. februar 1972 ble distriktssekretær Willy Gryting i Indremisjonsselskapet i Øst-Finnmark bokstavelig talt tatt av vinden da ham kom med folkevognbussen et stykke utenfor Kvalvika mellom Kongsfjord og Berlevåg. Bilen rullet 20 meter ned i ura mot havet. Den stanset med fremparten mot klippeblokker. Det forhindret trolig at den skled ned i sjøen.
Det var brøytemannskaper som oppdaget bilen. De fikk radiokontakt med Berlevåg og ba om hjelp. En ble igjen for å passe på Gryting. Han la Gryting i en sovepose. Båren måtte trekkes opp med tau. Det viste seg at kroppstemperaturen var på 25 grader etter to timer i vinterkuling.
Været var for dårlig for sjøfly. Pramma og hurtigruten for risikabel for en hardt skadet mann. Strømmen var gått, men billys lyste opp flystripa i Berlevåg på natten slik at ambulanseflyet kunne lande og bringe Willy Gryting til sykehuset i Kirkenes. Kona Elin forlot barna i Kongsfjord og reiste med mannen til Kirkenes.
Hun ba Gud om et ord i den vanskelige situasjonen og slo på måfå opp ordet fra Johannes 11, 4:
”Søstrene sendte da bud på Ham og sa: Han du elsker, er syk. Da Jesus hørte det, sa Han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære for at Guds Sønn skal bli æret ved den.”
–Da ble Elin rolig og fikk tro for at jeg skulle våkne igjen. Hun fortalte senere at da overlegen på Kirkenes sykehus forklarte henne hvor alvorlig det var med meg, hørte hun nesten ikke på ham, for hun visste at jeg skulle bli frisk.
–Det var også stort for meg å tenke på at jeg hadde fått livet igjen som gave. Jeg hadde jo vært så nær døden. De materielle tingene fikk plutselig så liten verdi, skriver Willy Gryting i sine upubliserte memoarer fra 2016, som Finnmarkshilsen har fått tilgang til.
I 37 år bodde ekteparet på Torpo i Ål kommune i Hallingdal.
Tirsdag 25. februar mintes Willy og Elin Gryting dagen i sitt nye hjem i Tønsberg.
Les hele historien av Willy Gryting i Finnmarkshilsens oppbyggelsesspalte.
