Av Vidar Norberg
«Kampen om kysten» er en spennende serie på NRK som forteller om hvordan allemannsretten til fiskeressursene i havet først ble gitt bort av myndighetene, siden kjøpt opp av kapitalsterke interesser som blir «adelige» kvotebaroner. Tilbake står folk uten adgang til fiskeressursene i havet.
Den første episoden starter i Mehamn. Fiskeværet er et eksempel på hvordan folket går på land uten arbeid, mens kvotebaronene høster havet. Et klart eksempel på dette finner man om man går i en fiskedisk og kjøper filet. På Findus-pakken står det: «fisk fra Barentshavet, pakket i Kina».
Før var det flittige hender i Mehamn som pakket fisken. Nå er det sikkert like flittige folk i Kina som pakker den samme fisken for langt mindre betaling. Fiskebaronene tjener. Folk i Mehamn går ledig og mister både inntekt og pensjonspoeng.
På 1980-tallet kom det ungdom både fra Bergen, London og Israel for å arbeide på fiskebrukene i Mehamn og Kjøllefjord. Hybelhusene var fulle av mennesker i vårsesongen og om sommeren. Det var arbeid til både friske og uføre. Blomstrende samfunn. I dag er flere av samfunnenes fiskeindustribedrifter regulert bort.
I uminnelige tider var fisken allemannseie. Så ble det endret i løpet av kort tid. Staten tildelte kvoter til utvalgte kvoter under en fiskerikrise. De ble permanente. Eierne kan selge dem videre med stor fortjeneste. Nå handler det stadig oftere om salg og kjøp av kvoter. Noen frykter at kvotene skal havne på børsen. Resultatet kan ifølge kommentarene på NRKs podcast bli at det til slutt kanskje blir Coca Cola og andre utenlandske storselskap som kjøper opp og eier retten til å fiske, for eksempel utenfor Finnmark. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg var en av politikerne som liberaliserte og gjorde kvotehandel enda lettere, til glede for storkapitalen. Da han ville avskaffe leveringsplikten, førte det til kystopprøret i 2017.
Fiskerijournalist Gunnar Grytås sa ifølge programmets andre episode at har man først privatisert ressursene, er det to måter å få dem tilbake på. Det ene er ved ekspropriasjon, men det er dyrt. Det andre er ved revolusjon, og det er blodig.
I radioreportasjen står Mehamn- og Vardø-samfunnet som ofrene for en feilslått fiskeripolitikk. Båtsfjord-bruket med Kjell Olav Larsen er bruket med lokal eierskap, godt samarbeid mellom bedrift, arbeidere og fiskebåter. De har klart seg. Råstoffet som føres på land i Båtsfjord, er ikke nok, men de henter både fra Vardø og Vadsø for å holde hjulene i gang. Det er når kvotene holdes og driftes av mindre fartøy og lokale fiskebruk, at det blir levelig for folk flest i fiskerisamfunnene. Dette er det motsatte av den trålkvotepolitikken med storredere som politikerne på Stortinget har satset på de seneste årene, og med påfølgende sentralisering og svekkede kystsamfunn. De store selger nedfrosne fangster langt borte og kjøper heller ikke mye lokalt. På toppen får de billigere drivstoff av staten. Fiskeeksportør og fiskebrukeier Steinar Eliassen slår i programmet fast at trålflåten er passé. Heller ikke miljøvennlig. Han forteller videre at lokalsamfunnet tjener 10 øre i lønningene per kilo frossen torsk som føres bort. Når fisken foredles på land, tilføres lokalsamfunnet mellom fire og tjue kroner per kilo. Det blir det arbeidsplasser av.
Det finnes en fisker som ikke utnytter kvotebaronordningen. Hans Lund fra Danmark fisker i Mehamn. Han solgte sin kvote langt billigere til en som ville inn i fisket i Mehamn. Han ville ikke se at kvoten forsvinner fra lokalmiljøet. Dessuten regner Lund med at han får hjelp når han blir gammel og kan trenge hjelp.
Programserien tar også opp oppdrettsnæringen som flere mener fortrenger fjordfiskerne som har sedvanerett etter århundrers drift. Et av eksemplene er Marin Harvest som ble stanset da de ville ha det beste fiskeområdet til lakseoppdrett i Kvænangen. Der var det fylkesmannen som sa stopp. Fiskere forteller at torsken skyr laksen og forsvinner fra gyteområdene. Det er frykt for att dette kan ramme Breivikfjorden som beskrives som «Lille Lofoten», og da er det ille for den lokale torskebestanden. I Altafjorden har man alt satt en stopper for videre utvidelser av lakseoppdrett.
–Det er urettferdig at Marine Harvest skal ta de beste områdene og fordrive folket fra deres levevei, sier Ivar Bjørklund i programmet.
Han mener at «væreierne» er tilbake med store selskaper og myndighetene gjør ikke noe. Nå må saken opp i rettsvesenet.
Kvænangen og andre fjorder er ifølge fiskerijournalist Gunnar Grytås blitt skatteparadis for John Fredriksen og andre oppdrettere. De betaler ifølge Grytås urettferdig lite skatt til samfunnet som sitter igjen med miljøproblemene.
Konklusjonene er at nordnorske lokalsamfunn ikke har politisk gjennomslagskraft overfor politikerne i Oslo.
–Akkurat nå er det ikke tvil om at det er de store trålerne som er de store vinnerne. Kystsamfunn og fiskeindustrien er taperne for man får ikke den fisken man rettmessig skal ha. Vi trenger å rydde opp i norsk fiskeripolitikk, sier ordfører Eva Husby i Hasvik som håper at det blir mer fisk til Hasvik.
Gunn-Mari Fermann i Mehamn mener det som skjer her oppe, er veldig urettferdig.
Hør «Kampen om kysten» ved Per Kristian Olsen og Sylvi Ines Liljegren på NRK.
