Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Vi lever i et land der menneskeverdet ennå er satt høyt. Ja, så høyt at når det gjelder å berge et menneskeliv, så regnes det ikke i pengeverdi. Det har kristendommen lært det norske folk. Men respekten for livet kan minke, og dessverre er nok denne verdiskalaen begynt å synke faretruende på enkelte områder også hos oss.
Grunnen til at menneskeverdet er satt så høyt fremfor andre skapninger, svarer teksten vår indirekte på: Det er fordi vi mennesker har en sjelden sjel som aldri skal dø. Fornekter vi denne sannheten, tar vi og bort den vesentlige grunnen til å bevare respekten for livet.
Men på tross av hva vi gjør menneskeverdet til, så er det bare Gud som fullt ut forstår vår verdi. Etter Hans regnemåte er et menneske mer verd enn hele verden. Derfor elsket Han oss så høyt at Han gav oss sin enbårne Sønn til frelse, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Derfor skulle heller ingenting i denne verden bety mer for oss enn det å gi oss til Jesus og følge Ham.
«Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning.»
Mat. 16, 24–27