Av Vidar Norberg
Mangel på gravplasser fører til at Jerusalem bygger en gravgård 50 meter under bakken for 23.000 mennesker. 8000 gravkammer er ferdig. De første døde er alt flyttet inn i de dødes by.
Det er første gang på 2000 år at man vender tilbake til den gamle praksis med å legge de døde ben i huler. Men nå er det pyntede moderne tunneler pent utførte gravkammer med fasade jerusalemstein. For de pårørende er det internettilknytning.
Da gravplassene tok slutt på Oljeberget i Jerusalem tok de jødiske gravferdsmyndighetene «Keheilat Yerushalayim» i 1951 bruk en ny gravgård på Har HaMenuchot i ved innkjøringen til Jerusalem. Nå er det ikke mange graver igjen på bakken. Det er flere år siden israelerne begynte å lage etasjebygninger for de døde. Men med 350.000 døde er det blitt ganske fullt også der.
–Graver kan ikke fjernes. De opptar plassen for de levende. Derfor måtte vi finne en annen måte å begrave på. Inntil for 20 år siden la vi folk side om side. Så la vi dem i fem-seks jordskjelv- og bombesikre etasjer. Først var det 350 personer mennesker per mål. Med etasjebygg kan vi få 5000 per mål eller 3800 per bygning. Nå bygger vi tunneler nede i fjellet for å få nok gravplasser, forteller leder Hananya Schachor i Keilat Yerushalayim.
Russernes by
Han går gjennom den veletablerte Har HaMenuchot gravgård på vei mot de nye gravtunnellene. Et sted passerer han fem graver. Her ligger en far og fire barn som ble sprengt i lufta da en terrorist blåste seg i lufta på pizzarestauranten Sbarro under intifadaen i Jerusalem.
Langs en vei er det gravkamre for russere. Mange av de russiske immigrantene hadde ikke jødisk ektefelle, og de kunne derfor ikke begraves ved siden av hverandre på en jødisk gravgård som kun er for jøder. Derfor bygde gravferdsselskapet en egen «bydel» for disse. Her ligger de gamle russerne, jøde og hedning, side om side. Det var det israelske regjering som sa at også disse immigranter skal ha et gravsted i Israel.
Fra det russiske kvartalet bærer det rett til et steinbrudd med tunneler. Det ser mest ut som et gruveområde. KARMEL besøkte stedet før det ble tatt i bruk. For å komme inn bakveien gjennom tunnelen måtte man på med både hjelm og refleksvest. For i dette området ble det lyd boremaskiner og hammerslag.
–Vi går nå tilbake til skikken fra det 2. templets tid med å begrave folk i huler. I Rom var det katakomber de døde. Dette er ikke noe nytt, men det er første gang på 2000 år at folk er blitt begravd på denne måten under jorden. Så lang er det ingen andre som benytter slike graver, sier Hananya Schachor.
Unikt prosjekt
Adi Alphandary har ansvaret for entreprenørselskapet ROLZUR undergrunnsløsninge. Han kaller gravkamrene i tunneler 50 meter under jorden for et unikt prosjekt.
–Det kreves nå flere gravplasser for en økende befolkning, både i New York, Hong Kong og Barcelona som alt har etasjegraver. Den gamle måten å begrave de døde på i middelhavslandene var i huler. Vi har ikke oppfunnet dette, vi bare gjenoppliver tradisjonen. Vi har funnet frem til en løsning som ikke skader naturen. Det er tre typer graver i tunnelene. De første ligger i bakken eller gulvet. Andre ligger i skap, mens den tredje typen går rett inn i fjellet, forteller Adi Alphandary.
Han mener løsningen handler om å tenke utenfor boksen, tenke nytt og benytte seg av nyere teknologi. Men prosjektet vil totalt koste over 50 millioner euro. Nå når de første 8000 gravplassene er ferdig går ROLZUR i gang med neste steg.
Man kan se hvordan boremaskiner driller ut nye hull gravkammer. De slammes med støyp og får til slutt hvit Jerusalemstein. Belysningen er god.
–I gravene som ligger i fjellene er det laget hull slik at væske kan renne bort uten å skape lukt. Vi har sørget for tre store ventilasjonspumper som stadig skyver ut den gamle luften som fornyes. Det vil bli mulighet for Wifi her.
Adi Alphandary lover at det ikke blir noen av de fæle svarte gravgårdsfluene som forsøker å finne et hull inn til gravene.
Helt nytt
–Jerusalem er et unikt område. Folk fra hele verden ønsker å bli begravd i Jerusalem. De betaler meget for det. Her er det dyrt. Vi sier at om de måtte bo utenlands for å ha det godt, så må de betale godt med sine penger for å få en grav her. Israelerne har gratis gravplass.
For en utlendig kan en gravplass i Jerusalem koste alt fra 17.500 dollar til 25.000 dollar. De gjeveste og dyreste gravplassene er på Oljeberget i Jerusalem. For jødene regner med at når Messias kommer, vil de som ligger nærmest hans komme stå først opp av gravene.
Forfriskningene er servert. Kaffe, brus, kaker og frisk frukt er satt frem for pressen i en av sidehallene. Video er avspilt om prosjektet. Det mangler tydeligvis ikke noe. Man kan nesten si at de dødes by er lys og trivelig, om det ikke var for at dette er en gravplass.
Men det er blir et sted ikke bare for de døde, men også for dem som vil besøke de døde. Med et par-tre trykk har heisen tatt dem til rette etasje. Er det vanskelig å finne en grav kan man kanskje bruke GPS.
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT.
ABONNER OG LES MER. 500 KRONER I ÅRET.
Karmelin@netvision.net.il
