Av Willy Gryting
Joh. 6, 1-15
(OPPBYGGELSE): Situasjonen virket nokså vanskelig for disiplene. Hvordan skulle alle disse menneskene få seg mat. Brød for 200 denarer ville ikke bli nok for alle disse menneskene, mente Filip, og enda mere latterlig måtte det være da Andreas kommer og sier: «Det er en liten gutt her, som har fem brød og to fisker.» Men Andreas hadde sett Jesus gjøre undere før, og jeg tror at det var med et håp om at Jesus kunne gjøre et under igjen, at han kom med dette tilbudet.
Hvem var det som reddet situasjonen? Det skulle være et unødvendig spørsmål, sier du. Svaret står jo allerede i overskriften. Ja, det er sant. For Jesus er ingenting umulig. Han står aldri hjelpeløs der vi står rådløs. Han var, og er fremdeles underets Gud. Så trygt da å få være Hans barn. Men Jesus gjør seg ofte avhengig av oss. Her brukte Jesus det en liten gutt hadde å gi. Den lille gutten gav nistepakken sin til Jesus. Jesus velsignet den, og det ble mer enn nok til over 5000 mennesker.
Slik er Jesus fremdeles. Han venter på din «nistepakke» for å få gi folk åndelig mat. Det vil si at Han venter at du og jeg skal stille det vi har til Hans disposisjon: våre evner, våre nådegaver, våre midler, ja, alt vi har. Det er ikke størrelse eller mengde det kommer an på. Det avgjørende er at vi stiller det til Jesu disposisjon. Gjør du det?
—
—
Johannes evangelium 6, 1–15
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; og meget folk fulgte Ham, fordi de så de tegn Han gjorde på de syke. Men Jesus gikk op i fjellet, og Han satte sig der med sine disipler. Og påsken, jødenes høitid, var nær. Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til Ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?Men dette sa Han for å prøve ham; for Han visste selv hvad Han vilde gjøre. Filip svarte Ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. En av Hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham: Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. Men da de var blitt mette, sier Han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. Da nu folket så det tegn Han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, gikk Han fra dem og op i fjellet igjen, Han selv alene.
