Av Vidar Norberg
(NYTT): Også messianske jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer og ghettoer under holocaust. Nazistene klassifiserte dem som «ikke-ariske kristne».
–De var et vitne om lyset. Gud hadde et vitne der, selv i død og konsentrasjonsleirer. De var kanskje ikke mange i antall, men et lite lys på et mørkt sted synes godt.
Dette er ordene fra en foreløpig rapport som forfatter Kelvin Crombie har laget for Den anglikanske Christ Church i Jerusalem. De har startet en omfattende undersøkelse i Europa for å finne messianske menigheter og jøder i Europa som ble drept i holocaust.
Det er rektor David Pileggi ved Christ Churchs bibliotek i Jerusalem som har tatt initiativet til undersøkelsen.
–Ideen til denne undersøkelsen kom etter de årlige turene til Polen hvor vi studerte holocaust. Vi besøkte også «Barbican Mission To The Jews» i Bjalistok og den anglikanske Immanuel-kirken i Warszawa. Det var ikke mange som kunne fortelle om messianske jøders liv og hvordan de døde. Dette gjorde meg nysgjerrig, forteller Pileggi.
–Vi ønsker å minnes disse jødene med messiansk jødisk identitet. Planen er å sette opp et minnesmerke her i kirken. Vi vil publisere navnene i en bok og på internett. Videre vil vi legge et fundament for videre forskning som andre kan gå videre med, sier Pileggi.
Han konstaterer at de dessverre har startet arbeidet 30 år for sent. De fleste vitner er nå døde.
–Vi prøver ikke å kristne holocaust. De som døde, døde ikke fordi de var kristne, men fordi de var jøder, sier Pileggi.
Raseutopi
Det som i dag kalles messianske jødene, ble av nazistene klassifisert som «ikke-ariske kristne». I Kelvin Crombies undersøkelse har arbeidslisten fått navnet «ikke-ariske “jødiske” kristne». Jødiske brukes i anførselstegn slik at folk skal forstå begrepet. Ariere er for eksempel de fleste fra Nederland, Norge, Sveits og så videre. Jødene var ikke regnet som ariere og ble drept fordi de var jødiske.
–Vi bruker begrepet som var den nazistiske termen. I dag ville man kanskje sagt messianske jøder, men et slikt begrep var ikke i bruk den gang, sier Crombie.
–Nazistene skulle skape et raseutopi. De skulle helbrede verden og bringe inn et nytt årtusen. Jødene sto i veien, og jødene måtte elimineres, forklarer Pileggi.
Resultater i Holland
Kelvin Crombie er alt i full gang og har reist rundt for å finne gamle messianske menigheter, bøker og lister over messianske jøder som ble drept i nazistenes industrialiserte jødeutryddelse.
Crombie kan vise frem lister fra Holland over «ikke-ariske kristne». Disse må nå sjekkes opp mot andre arkiver, for eksempel på Yad Vashem, verdens minnesenter for holocaust, for å finne ut hva som skjedde med dem. Som eksempel på slike jøder nevner Crombie den messiansk-jødiske pastoren John Rottenberg i Rotterdam-området som ble arrestert og sendt til Matthausen i 1942. Der måtte folk arbeide seg i hjel.
Den katolske erkebiskopen Johannes de Jong i Holland var en sterk motstander av nazistene. Han ga ordre om at nazistene ikke skulle få nattverd. Nazistene ville derfor særlig straffe den romersk-katolske kirken i Nederland og startet raskt å arrestere og deportere jødiske katolikker. Edith Stein var en av disse jøder som fulgte Jesus. Hun ble kanonisert for noen år siden. Boken «På vei til Auschwitz» var en av årsakene at arbeidet gikk raskt frem i Holland. Av denne boken går det frem at det var 1.900 ikke-ariske kristne. Minst 400 mistet livet. Over 140.000 jøder ble registrert i Holland i 1941.
Arresterte jødene
–Vi finner «ikke-ariske kristne» i alle land som ble tatt av tyskerne. Dette omfatter en stor gruppe som kan være både Jesus-troende, døpte eller jøder som gikk inn i kirken av sosialøkonomiske grunner for å bli en del av samfunnet. Andre ble med i kirken av kjærlighet fordi de giftet seg med ikke-jøder. Da krigen startet, kunne det også vært folk som forsøkte å komme seg unna nazistene, men etter nazistenes mening var de likefullt jøder. Vi har ikke identifisert hvem som var følger av Jesus. Men nazistene anså dem for jøder, forklarer Crombie.
Det finnes også en del litteratur, museer og arkiver som har informasjoner om de messianske jødene.
–I Polen er det gjort ganske mye arbeid på dette feltet som vi kan benytte, ved siden av nybråttsundersøkelser på dette området. Det er mange ikke-jøder i Polen som er fascinert av jødisk historie og ser på dette som polsk historie, sier Pileggi.
Han sier at det er skrevet universitetsoppgaver om dette emnet i Polen. Man har for eksempel en bok som heter «Christians in the Warsaw ghetto».
David Pileggi vet ikke hvor mange ikke-ariske jøder som ble drept under den andre verdenskrig. Han forteller at det blir sagt mellom 10.000 og 100.000.
–Men dette er bare gjetting. Vi vil aldri få vite det, sier Pileggi.
Et lys i mørke
Alt i fjor startet prosjektet med å kartlegge messianske jøder som døde i holocaust. Crombie har studert jødiske og kristne arkiver i Europa, Storbritannia, USA og Canada. Han har også lett etter menigheter i blant annet konsentrasjonsleirer og ikke-ariske kristne som har deltatt der.
–Jeg leste om en leir i Sør-Frankrike som kaltes Gurs, og fikk tilgang til arkivet. Der var jøder som skulle skipes til Madagaskar. I denne menigheten var det både jødiske katolikker og protestanter. Den såkalte madagaskarplanen mislyktes, og jødene ble sendt til konsentrasjonsleiren Drancy i utkanten av Paris. Der var det beviser på at det hadde vært et lite kapell. Fra Drancy ble de fleste tatt til Auschwitz.
Crombie forteller også om to menigheter i Theresienstadt, en jødisk-katolsk og en jødisk-protestantisk menighet. Et av bevisene var at det var to steder hvor legemene kunne forberedes på katolsk eller protestantisk måte før kremering. Det var også en skisse av folk i tilbedelse. Det er et hefte av Goldshmidt som forteller dette.
Nå har Crombie oppsøkt Frankrike, Belgia, Nederland. Han har vært i Polen hvor blant annet de fem konsentrasjonsleirene Treblinka, Sobibor, Belzec, Auschwitz-Birkenau og Chelmno er undersøkt. Også Warszawa-ghettoen, hvor over hundre tusen jøder døde, er undersøkt. Videre er Lodz-ghettoen, hvor 40.000 ble drept, oppsøkt. Blant annet har de funnet frem til menigheten «Bethel Mission».
Det som synes klart, er at det mange steder var messianske jødiske menigheter og troende jøder.
–De Jesus-troende led som alle de andre.
–Om det er noe positivt som har resultert fra undersøkelsen, så må det være at selv på slike ytterst mørke steder var det vitner om Guds lys. Gud hadde sine vitner der, selv i døden og konsentrasjonsleirene De har kanskje ikke vært mange, men et lite lys på et mørkt sted synes godt, skriver Celvin Crombie i sin foreløpige rapport fra undersøkelsene som KARMEL har fått tilgang til.
–Jeg arbeider nå med et bokprosjekt. Volum én vil ta oss frem til 22. juni 1941. Da startet operasjon Barbarossa, og Tyskland gikk inn i Sovjetunionen. Det var da de fleste drapene skjedde, sier Crombie, som i over 20 år bodde i Israel før familien flyttet tilbake til Australia.
–Jeg ønsker å skrive livshistorier til mennesker som overlevde og dem som ikke overlevde. Hvordan de led og hvordan de døde. Jeg ønsker å få vitnesbyrd fra så mange som mulig. Både protestanter og katolikker, jøder som tror på Jesus. Jeg håper at folk vil se at de fleste tilfeller led jødiske etterfølgere av Jesus som de fleste andre jøder.
Crombie håper at han kan ha en bok klar neste år.
Trosbekjennelse
–Siden det er jul, markerte messianske jøder i holocaust jul eller hanukka?
–Jeg vil anta at kanskje mange av dem feiret jul, men det er vanskelig å vite det. Messiansk jødedom på den tiden sin den spede begynnelse. Men den messianske teologi vokste, også på grunn av holocaust samt opprettelsen av staten Israel. I den anglikanske kirke her så man at messianske kristne ønsket å uttrykke sin tro på Jesus i en jødisk kontekst. Derfor har vi så mange jødiske symboler i Christ Church, sier Pileggi.
–Når en messiansk troende som har konvertert fra jødedom til kristendom, vet at han nå skal dø, roper han den jødiske trosbekjennelsen «Shma Israel» (Hør Israel – 5. Mos. 6, 4) eller roper han til Jesus?
–Det er et meget godt spørsmål. Men jeg vet foreløpig ikke. Men enten de ba «Fadervår» eller «Shma» eller begge deler, er det interessant. Men jeg vet ikke, sier Kelvin Crombie.
