Av Axel Remme
Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
Slik forkynnes denne høytids evangelium med bare ett bibelvers (1. Tim. 1, 15). Det er essensen, idet vi nå samles om og minnes. Om dette skal det på nytt leses, forkynnes og synges. «Guds evangelium» brakt ved kjente bibelberetninger og vakre sanger. En gledelig gjentakelse av et stort, gammelt og vidunderlig budskap. Hvor også gode minner for mange følger med.
Viktig er det å merke seg hvor presist dette sies. I kunngjøringen nevnes personens tittel først. «Kristus», den salvede. Guds Sønn. Han som i Johannes’ evangelium (1,1) er kalt «Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Ved Ham var det guddommen selv som kom.
Men det er på samme tid mennesket «Jesus», som kom til verden. «Unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria», som Bibelen forteller og vi bekjenner. Han som selv kalte seg «Menneske-sønnen» og som apostelen Paulus beskrev som «mennesket Kristus Jesus» (1.Tim. 2, 5).
I denne sammenheng må det strekes under at det står «Kristus Jesus kom til verden.» Han måtte komme hit, utenfra, ovenfra. Bibelen forklarer oss dette slik: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, for at vi skulle få barnekår.» (Gal. 4, 4–5) At Han skulle komme til verden, var en del av Guds evige plan for vår frelse. For det står skrevet: «Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt.» (Ef. 1, 4)
I denne brevteksten, og i Bibelen for øvrig, sies det tydelig også hvorfor Kristus Jesus kom til verden. Det hadde denne overordentlige hensikt: «for å frelse syndere». Apostelen hadde disse ord fra Jesus selv. Han sa: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt» (Matt. 9, 13; 18, 11; Luk. 19, 10). Paulus poengterte dette og skrev: blant syndere «er jeg den største». Selverkjennelsen fulgte budskapet!
Denne hovedsak i evangeliet forkynnes ofte og på forskjellig måte i Bibelen. Det understrekes som hensikt og mål med Jesu komme, gjerning og offer. At mennesket omvender seg og tar imot frelsen i Jesus Kristus, gjelder det fremfor noe. Gud er ikke fornøyd med noe mindre, og du er ikke tjent med noe annet!
Menneskets frelse handler alle kristne høytider om. Det vil si, redning fra sin synd og skyld, vantro og ulydighet mot Gud. Og dermed fra Guds vrede over synden, dommen og fortapelsen. Det er hovedsaken også i denne høytids budskap: «I dag er det født dere en frelser, som er Kristus, – Herren i Davids stad.»
Men denne hovedsak blir mindre fremholdt i dag. Den er langt fra så sentral og tydelig i forkynnelsen som bibeltekstene tilsier og betoner. Begrepet «frelse» blir stadig mindre nevnt, likeså ordet «omvendelse». Ofte er disse begrepene utelatt eller taust om. Som om omvendelse og frelse ikke er aktuelt lenger!
Dette Skrift-ord begynner med erklæringen: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta». Dermed sies: Det er ikke noe påfunn, innfall eller menneskelig idé. Men Guds egen åpenbaring, gitt ved profeter og Jesus selv. Og videreformidlet ved Herrens apostler. Paulus understreker at «det er et troverdig ord». En fyldig formel som han bruker flere ganger (1. Tim. 1, 15; 3, 1; 4, 9; 2. Tim. 2, 11; Titus 3, 8). Dermed gjør han oppmerksom på at det er sannheten han i særlig grad vil understreke. Her dreier det seg om evangeliets grunnsannhet: forkynnelsen om Kristus som synderes frelser.
Ja, «dette er fullt verd å motta», som Ordet sier her. Og det av flere grunner. For det kommer fra aller sikreste hold. Det er noe vi alle trenger mest og alltid. Dessuten er det ord som «skaper det det nevner». De har bevisene i seg, i det lys, den kraft og den gode virkning de opplever som hører og tar imot med tro. Ord som lover og gir frelse, fred, glede og håp. Ikke noe er mer verd å motta, enn Jesu Kristi evangelium!
Mens vi venter
Vi må vente Jesu komme!
dette håp Han sine ga.
Tiden snart kan være omme,
gjør deg rede, som Han sa!
Mens vi venter må vi være
i Guds lys og kjærlighet.
Styrket, ledet av den lære,
som kun Ham til frelse vet.
Mens vi venter må vi holde
fast ved hele Skriftens ord.
Tillitsfullt la hender folde,
be, bekjenne hva vi tror.
Mens vi venter, må vi virke.
Arbeidsmarken ferdig står.
Mange savnes i Guds kirke,
vær du en som til dem går!
Mens vi venter, våk og vinne
over vantros lumske makt.
Jesus kommer! Må Han finne
deg beredt i bryllupsdrakt!
Axel Remme
Vi lover Gud
Vi lover Gud, vår Fader kjær,
som Sønnen til oss sendte.
I tidens fylde brakt så nær,
skjønt ingen det fortjente.
—
I evighetens morgen bel,
mens skaperakten drygde,
besluttet Gud: Emanuel
skal menneskene trygde.
Før verden fikk sin grunnvoll lagt,
i Ham ble vi utvalgte.
Til skaperord ble også sagt,
den redning Gud befalte.
Da Gud ved Sønnen til oss kom
med frelse, fred og glede,
fikk mennesket Hans helligdom:
Guds rike her til stede.
Han er den sikre himmelbro,
vår Herre Jesus, kjære.
Vi kommer med vår bønn og tro
og synger «ære være»!
Axel Remme
