«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Men også Josef dro op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte Ham og la Ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker Hans velbehag!
Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Og de skyndte seg og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
Og alle som hørte det, undret seg over det som blev dem sagt av hyrdene;
men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.»
(Lukas 2, 1-20)
