Av Vidar Norberg
(NYTT): Fortsatt er det iver for kristne julemessene. Og det er ennå mange av dem, selv om enkelte legger ned. Det blir gode inntekter til indre- og ytremisjon. Mennesker får også med seg julens budskap om Jesu fødsel i Betlehem.
Julemesser er tradisjonelt salg av håndarbeid, sløyd og hjemmebakts for å nevne noe. Det er solid håndverk i mange mønstre og fasonger. Mange flittige hender har svingt strikkepinner og heklekrok. Mangt et tre som er behandlet med alt fra sag til kniv. Så må man ikke glemme alle de gode middagene, kakene og kaffen som er solgt opp gjennom tidende sammen med lotteri og årer for indremisjon og ytremisjon.
Julemessen er i seg selv en misjon. Den trekker folk som kanskje er både møtefremmende og selv ikke kjenner Jesus. Det er som regel alltid en predikant som sørger for at Guds Ord lyder for dem som er tilstede. Dette handler altså ikke bare om kroner og øre.
Norsk Luthersk Misjonssamband er stor på julemesser, kanskje størst på julemesser. Region Sør innbød til 13 julemesser i år. Og det var ikke bare for å selge varer.
–Ta turen innom på en av julemessene, så kan du kanskje få med deg både flotte gevinster, god mat og kanskje noen av årets julegaver. Aller viktigst er det imidlertid at vi også skal få høre om, og være med å bidra til at flere også får høre om; Kongen som ble mennesker lik, som kom til mørket for å bringe oss frelse og nåde – Jesus. Vær frimodig og benytt anledningen til å få med deg en bekjent eller venn, julemessa kan være en god anledning til nettopp det, lød oppfordringen på nlm.no.
Resultatet av julemessene i området Sandnes-Stavanger er imponerende. Riska misjonshus fikk inn over 800.000 kroner og det skal visstnok være ny rekord. Ebeneser, Gandal tok inn 470.000 kroner og Misjonssalen i Stavanger 347.000 alt brutto. Det er mye penger på tre julemesser.
Fullt så mye var det ikke i Misjonssalen i Oslo, men heller ikke dårlig. Der er julemessen redusert fra to dager til én dag. De senere år har også antallet besøkende gått noe ned. Det er også et generasjonsskifte hvor en yngre årsklasse overtar. Det kom ifølge forlydender inn 200.000 kroner.
Samemisjonen i Trondheim følger ivrig opp tradisjonen som går flere tiår tilbake med julesalg, selv om det ikke er like mange som før i administrasjon og julesalgskomite. Målet var 90.000 kroner.
–Det årlige og julesalget i Trondheim går av stabelen lørdag 9. november. Hjelpere fra store deler av Trøndelag er da samlet for å tilby et variert tilbud av varer, lotterier, måltider og ikke minst gode kristne møtepunkt. Et julesalg er et stort løft med innsamling av gevinster, bakst og varer fra «markens grøde». I år sto samisk «bidos» på menyen. Det er ifølge nettstedet samemisjonen.no en samisk kjøttsuppe. Og som vanlig riskrem. Det viktigste med julesalget er å få inn midler til misjonsarbeidet – og å kunne samles om Guds Ord, gjennom tale og sang. På denne måten når man ofte mennesker med «det glade budskap som ellers ikke så ofte deltar på møter, skrev Samemisjonen.no.
Verdens nordligste julemesse er kanskje den på Betania Baptistmenighet i Honningsvåg, 71 grader nord. De har holdt på i over 30 år.
–Det er ikke vanskelig å få folk til å strikke, når pengene går til gode formål. Jeg vil gir ros til næringslivet som gir gaver til lotteriet, sier Marit Bakkevoll til Radio Nordkapp.
Men Bildøy Bibelskole og Indremisjonsforbundet legger ned julemessen og erstatter den med andre arrangement, melder Sambåndet.no
–Det var nedadgående oppslutning om julemessen. Når vi tenker på alle dugnadstimene, står det ikke i forhold til hva vi sitter igjen med. Vi skal ha basar til våren. Den er mindre arbeidskrevende og en mindre arrangement, sier økonomi og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole.
IMF Midthordaland har også lagt ned sin julemesse, men satser på høstmesse i forbindelse med høstmøtet.
–Det handler om at det er mange julemesser og nedgang i inntektene fra julemessene. Før la høstmøtet og julemessen beslag på to helger. Nå frigjør vi en helg på Fjell-ly og i år hadde vi konfirmantleir istedenfor som ga inntekter til leirstedet, forteller Ole Andreas Wastvedt til Samåndet.
