Av Vidar Norberg
(Hebron 04.12.2019): Jødene har i 90 år kjempet for å vende tilbake til sine gamle eiendommer i Hebron. Det har vært en kamp fra hus til hus med flere tilbakeslag. Nå har Israels nye forsvarsminister Naftali Bennett gitt tillatelse til å bygge to nye hus med flere leiligheter på et gammelt jødisk marked.
–Jeg tror at en stein er løftet av veien. Men det vil nok ta tid før husene bygges og er innflyttingsklare. Det kan bli rettssaker, og det tar tid å skaffe fagfolk til å bygge, sier talsmann Noam Arnon i det jødiske samfunn i Hebron.
–Statsminister Benjamin Netanyahu besøkte i Hebron 4. september. Han snakket om våre rettigheter i Hebron og sa at han støttet oss. Så jeg er ikke overrasket over beslutningen om å la oss få bygge, sier Arnon.
Tragisk historie
Hebrons historie er en bibelhistorie som fortsetter. Byen er nevnt 62 ganger i Bibelen. Ikke en eneste gang i Koranen. Det som i dag er selve hjertet i Hebron, ble kjøpt av Abraham til gravsted for hans kone Sara for rundt 4000 år siden. På dette gravstedet er både patriarkene Abraham, Isak og Jakob begravd sammen med matriarkene Sara, Rebekka og Lea i det som kalles Makpela-hulen.
–Her har Abraham gått, sier Noam Arnon og peker på en gammel mur som ble oppdaget og gravd frem i 1999.
Kong David ble kronet til konge i Hebron for 3000 år siden. Herfra styrte han i vel sju år. Siden ble Jerusalem gjort til Israel-folkets hovedstad.
Herodes den store bygde et hus over Makpela-hulen for 2000 år siden. Dette bygget er fortsatt intakt, sier Arnon.
Den jødiske historie etter Kristi fødsel (e.Kr.) er full av nederlag og lidelser for jødene i Hebron. De måtte flykte da korsfarerne kom for 1000 år siden, men kom tilbake så raskt de kunne.
For 700 år siden tok de muslimske mamelukkene kontrollen over Hebron. De nektet jødene adgang til sine forfedres graver. Jødene måtte stå utenfor når de skulle be.
Da jødene ble utvist fra Spania for 500 år siden, kom flere til Hebron for å bli en del av det jødiske samfunnet der. I 1929 ble rundt 70 jøder i Hebron massakrert av araberne og mange skadet, lemlestet og voldtatt. Jødene flyktet, og det britiske imperiet, som styrte området, lot ikke jødene komme tilbake.
–Det var slutten for det jødiske samfunn i Hebron som varte i tusen år. Det var noen som forsøkte å komme tilbake i 1946, men de måtte ut. I 1948 tok Jordan området. Det jødiske kvarter ble ødelagt. De bygget et marked med to bygg på et jødiskeiet område. Det er i tilknytning til disse to husene det skal bygges leiligheter, sier Arnon.
De to husene står på en eiendom som var kjøpt av sefardiske jøder. Arnon viser et bilde av den lovlige kjøpekontrakten. Fotografiet er slått stort opp på en vegg i Hebron. Men jordanerne konfiskerte likevel eiendommen fra det de kalte sionistfienden.
Han viser også frem «Abraham vår far-synagoge» som ble omgjort til fjøs under jordanerne. Jødene hadde ingen adgang. De som skulle besøke området, måtte bevise at de ikke var jøder.
Flytter steinen
–I 1967 brøt seksdagerskrigen ut. Staten Israel tok Hebron fra Jordan uten å løsne ett skudd. Da ble jordansk statseiendom israelsk. Også markedet med de to husene. Under israelsk styre var dette et marked.
Arnon forteller at både jøder og arabere handlet på markedet helt til 1994 og Goldstein-massakren. Da ble markedet flyttet vestover mot hovedveien i Hebron. I 2001 ble babyen Shalhevet skutt i hodet av en snikskytter fra den palestina-arabiskkontrollerte delen av byen. Da kom noen jøder for å bosette seg på lagrene i de to byggene.
–I 2006 ba regjeringen oss å flytte ut i løpet av én dag. De lovet at vi skulle få leie bygget fra Den israelske staten og komme tilbake. Men de holdt ikke sitt løfte. Istedenfor ble leilighetene ødelagt i 2008, og siden har de to byggene stått tomme. Vi har bedt om å få dem tilbake for å bringe inn nytt liv her.
–Nå har regjeringen sagt at vi skal få bygge på toppen av de to husene som står på jødisk eiendom. Kanskje kan vi bygge alt nytt, men elte butikkene som såkalt beskyttet område. Det er snakk om tre–fire etasjer med leiligheter. Det vil gjøre dette området bebodd. Vi har jo skjøte på at området ble kjøpt av jødene i 1807, men Jordan tok området, sier Arnon.
Han slår fast at terror ikke skal få ødelegge eiendommene til de jøder som bodde her frem til massakren i 1929.
–Deres ønske var at vi skulle fortsette det jødiske liv her, sier Arnon.
Arabere og israelere
–Jeg snakker med arabere som oppfordrer Israel til å ta full suverenitet her. De mener dette er den beste fremtid de kan få.
–Det bor rundt 200.000 mennesker i Hebron by som er på 22.000 dunam. 85 prosent av området kalles H1 og er under full kontroll av palestina-araberne. H2 utgjør 15 prosent med palestina-arabisk selvstyre. Jødene får lov til å være i et område på tre prosent.
Han forklarer at 40 prosent av den palestina-arabiske produksjonen skjer i Hebron. Palestina-araberne selger varer til Israel for rundt to milliarder dollar i året.
–Min visjon er at en jødisk minoritet må få lov til å bo i byen og få en naturlig utvikling. Den palestina-arabiske ordføreren bør glemme ideen om et jødereint Hebron, sier Noam Arnon.
Ifølge israelsk radio er det rundt 800 jødiske innbyggere. I tillegg er det rundt 200–300 jødiske bibelhøyskolestudenter i byen.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT i desember 2019. Abonner og les mer. 500 kroner i året.
Karmelin@netvision.net.il