Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE):
(Luk 12, 35–40): «La hoftene være ombundet og lampene brennende! Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. Salige er de tjenere som Herren finner våkne når Han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. Og om Han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.»
Tekstene for 2. søndag i advent er noen av de alvorligste i hele kirkeåret. Ikke slik å forstå at de andre ikke er alvorlige nok, men budskapet om Herrens snare og uventede komme setter oss i en spesiell alvorsstemning hvor vi stiller oss spørsmålet: Er jeg rede til å møte Ham?
Så var det det adventstiden skulle minne oss om: Herren kommer! Gjør deg beredt til å møte Ham!
Hvem er det så som er beredt? Det kunne forsøkes sagt med mange og forskjellige ord, men her må det sies kort, og jeg håper alle forstår kjernen i det jeg vil frem til ved å sitere noen ord fra Johannes’ åpenbaring, kapittel 7:
«En av de eldste tok da til ordet og spurte meg: Disse som er kledd i hvite kapper hvem er de, og hvor kommer de fra? Herre, svarte jeg, du vet det. Da sa Han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nå for Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel, og Han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.»
