Av Axel Remme
Judas’ brev, v. 20–21
(OPPBYGGELSE): Det er advent. Ordet som betyr komme eller ankomst, minner oss om å vente og være beredt. Det handler om Jesu komme i tredobbelt mening. Han kom, Han kommer og skal komme igjen. Det er både fortid, nåtid og fremtid.
Adventstekstene bærer bud om dette. Vi minnes nå Hans første komme. Det store under, at «Kristus Jesus kom til verden» (1. Tim.1, 15). Fordi «så har Gud elsket verden, at Han ga sin Sønn, den enbårne». Og «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham» (Joh. 3, 3, 16–17). Slik forkynnes hensikt og mål med at «Gud sin egen Sønn oss ga».
Advent er ventetid. For mange er det en travel tid med mye forberedelser. Det preger hjem og samfunn. Og ikke minst skaper det forventning hos barna. De merker kanskje sterkest forandringene med det ekstra som skjer, og med løfter som gis. Derfor blir det å vente fylt med forventning om fest, gaver og gleder. Denne kultur og tradisjon preger adventstiden. Iblant så mye at det tar fokus bort fra den åndelige siden, minnefesten og høytidens egentlige sak: Jesu Kristi fødsel og komme til verden.
«Kristus Jesus kom til verden» (1.Tim1,15). Og Han kommer stadig til oss «på Ordets føtter» (Luther). Ikke minst i adventen melder Han sin adkomst. Og taler sterkt om å rydde vei og åpne for Ham i hjerte og hjem. For Han vil komme helt frem og inn hos deg! Så du får del i Hans nærvær og velsignelse. Ved sine nådemidler og Den Hellige Ånd kommer Han for å frelse og ta bolig.
Men Han som kom, og kommer, skal også komme igjen. I sin herlighet og makt skal Han komme synlig og med «bydende røst». Han er ventende og har selv sagt, som det siste varsel i åpenbaringen fra Gud: «Ja, jeg kommer snart!». (Åp. 22, 20)
I det korte Judas’ brev står overskriftens uttrykk «mens vi venter». Her forutsettes at vi venter. Det er en holdning og innstilling vi skal ha. Vi skal vente på «vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig». Muligheten for dette har sitt utgangspunkt i Hans fødsel og komme. For det var «en frelser» som ble født i Betlehem. Guds redningsmann for den falne menneskehet.
Se de råd som gis her «mens vi venter»!
1. «Oppbygg dere på deres høyhellige tro.» Den kristne tro beskrives som «høyhellig». Så ren, sterk, Gud-inspirert, opphøyet og velbehagelig er denne tros innhold og lære. Den skal være grunnvoll som vi bygger liv, håp og karakter på. Og stadig oppbygger hverandre med. Det er den rette oppbyggelse av og for menigheten og det kristne fellesskap.
2. «Mens vi venter» skal vi videre «Be i Den Hellige Ånd». Dette kan skape spørsmål vedrørende vår bønn. Ber jeg rett? Ber jeg åndelig? Ber jeg nok, osv.? Et viktig svar er, at vi skal be om at Den Hellige Ånds vilje må skje. Med det spør vi også etter og ber om hjelp, til å se og følge Guds ledelse og vilje. Mens vi venter, skal vi altså bruke bønnens og forbønnens gode hjelp og mulighet.
3. Og «hold dere slik i Guds kjærlighet». Guds kjærlighet som er åpenbart i Jesus, utøses i våre hjerter ved Den Hellige Ånd (Rom. 5, 5). Det er ved sann oppbyggelse av troen og bruk av bønnen, vi blir bevart i Guds kjærlighet. Men vi kan miste den ved å forlate den og derved tape kjærligheten (Åp. 2, 4). Derfor gjelder det å holde seg nær kjærlighetens kilde og giver, Gud. «I Guds kjærlighet» blir vi velsignet med fred og glede. Og mot og kraft til å bekjenne sant og vitne tydelig.
Da vil også takken og fryden over Jesu komme bli sterk. Og vi sier som profetien om Kristus Jesus: «Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Det er adventens «Gud være takk!», «mens vi venter».
Mens vi venter
Vi må vente Jesu komme!
dette håp han sine ga.
Tiden snart kan være omme,
gjør deg rede, som han sa!
Mens vi venter må vi være
i Guds lys og kjærlighet.
Styrket, ledet av den lære,
som kun ham til frelse vet.
Mens vi venter må vi holde
fast ved hele Skriftens ord.
Tillitsfullt la hender folde,
be, bekjenne hva vi tror.
Mens vi venter, må vi virke.
Arbeidsmarken ferdig står.
Mange savnes i Guds kirke,
vær du en som til dem går!
Mens vi venter, våk og vinne
over vantros lumske makt.
Jesus kommer! Må han finne
deg beredt i bryllupsdrakt!
Axel Remme
