Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
Den nynorske avisen Dag og Tid har storoppslag på fire sider om vindkraftutbyggingen i Norge. Gode oversikter og kommentarer. I hovedoppslaget over to sider heter «Innvendingane som vart tekne av vinden». Denne kan en selvsagt ikke gå inn på i en kort artikkel. Men de har en stor tospalter på slutten som heter: «Ingen kjenner konsekvensane» som i ingressen lyder slik: «Verken departement, Norges vassdrags- og energidirektorat eller Miljødirektoratet kan gje ei vurdering av dei samla konsekvensane for natur og biologisk mangfald av den norske vindkraftsatsinga.»
De avslutter artikkelen slik: «Miljødirektoratet har ikkje gjort dei analysane og utrekningane som krevst for å kunne svare på spørsmåla. – – – M.a.o. har norske styresmakter godkjent bygging av over 80 vindkraftverk på land utan at nokon veit eller har rekna på kva konsekvensar denne utbygginga har for natur og biologisk mangfald.»
Dette er sterk kost som Bygde-Norge, alle grunneiere, naturforvaltere og de mange skoler som underviser i naturbruk, bør merke seg om de vil bli tatt seriøst. De har ansvar for å ivareta vår felles fremtid som vi skal LEVE I og LEVE AV. Er ikke det i orden for produksjon av mat og råstoffer – kan bli «skjebnesvangert» som Borten uttrykte det og ikke minst var motivasjonen til statsminister Per Borten og statsråd Trygve Haugeland da de laget en utmerket resursmelding for mange år siden. Både teknokrater og «blåruss» bør tenke grundig gjennom at de sentrale ord i deres forvaltning er øko-nomi og økologi. Øko (eucos) betyr hus – altså vårt felles norske hus. Nomi (av nomeini) har med forvaltning å gjøre, og logi er læren om altså forvaltningen i huset. Fotosyntesen i «huset» på landjorda står for ca. 59 prosent av produksjonen av mat og råstoffer minus fisk som kommer fra havet og mineraler fra berggrunnen. Dette er det grunnleggende – som Borten og Haugeland forstod – og som går inn i den økonomiske prosess sammen med arbeidskrafta for å skaffe oss det vi trenger hver dag.
Nå skrives det åpent ut at sentrale myndigheter «Ikke kjenner konsekvensene» av den enorme raseringen av norsk natur de driver på med, med deres teknokrater og «blåruss» i spissen samt all den andre nasjonale naturødeleggelsen som forgår for tiden. Skal man forvalte naturarven rett, må man også ha kunnskaper om oppbygging og stell – en sentralt område av virkeligheten som synes lite påaktet i dag, og de mange u-land må betale en forferdelig pris for i arbeidskraft, helse og liv. En fristes til å sitere h.r. Alf Nordhus når han i retten hadde hørt på ekspertene en stund: «En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj i sin ville flukt uti de store villfarelser.» Det norske hus synes i betydelig grad å være i slike hender på en rekke områder pro tempore.