Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): «Homoterapi en stille revolusjon» står det i en stor artikkel i Dagbladet på nett. Lenger ned i artikkelen står disse meget interessante linjer. De forteller oss at det ikke «bare» er konvertering det dreier seg om – selv om det er ille nok – men et skjult og direkte angrep på trosfrihet og den grunnleggende foreldreretten. Dette må bekjempes med bønn.
De skriver: I den emosjonelt pregede debatten om «homoterapi» som har versert denne uka, er denne sammenblandingen blitt tilslørt. Skillet mellom disse fenomenene er imidlertid for viktig til å forties. Sammen med forslaget om å kriminalisere «konverteringsterapi» legges det frem ytterligere seks forslag fra Arbeiderpartiet. Om en ser forslagene samlet, kommer en skremmende logisk konsekvens til syne. Oppsummert kan forslagspakken til Arbeiderpartiet da formuleres i to setninger: «Forslag om å innskrenke trosfrihet og foreldres ansvar over egne barn» og «forslag om å lovfeste barns evne til samtykkekompetanse.»
Dette er en direkte forlengelse av Frankfurternes tankegang (politisk korrekthet – totalitær kulturmarxisme) – og tankegangen som en har referert til i LYS mange ganger, fremkommer blant annet i boken «Umyndige personer» av professor emeritus A. Brattholm fra side 79 og utover. Blant annet nevner han at «foreldremyndighet» er lite dekkende men fremhever «forelderomsorg» – osv. svekkes etter min mening: foreldreretten og kristen tenkning. Fr. Engels`s bok om «Familien, privateiendommens og statens opprinnelse» er også interessant i dette sluttangrep på kristen tro, familie- og samfunnsutforming. Marx og hans medarbeider Engels var sentrale i Frankfurterne og deres kulturrevolusjon. Man skal heller ikke glemme boken til Bj. Hareide: «Skal kristendommen ut av skolen», m.m.fl.
Den «stille revolusjon» er noe som Frankfurterne har utviklet fordi blant annet deres ledende filosof, kommunisttenkeren Gramsci, forstod at den blodige revolusjon ikke førte fram. De mikset en kulturangrepspakke av «Den franske revolusjon, K. Marx, Darwin, Freud og ny-marxisme» som siktet mot å rive den vestlige kristne sivilisasjon med kulturelle våpen. Men de måtte ha tak i «hjertene» og innta institusjonene for å forandre hjertene, tankene og menneskene og dermed samfunn og nasjoner. Med andre ord en kulturrevolusjon som undertegnede omtalte i foredraget «Familien, staten og nye lover» i januar 1978 da jeg sa følgende: «En har med andre ord oppdaget legalitetsprinsippet og metodene til den italienske kommunisttenkeren Gramsci og hans stille revolusjon.» Jeg har gjentatt dette til det kjedsommelige i skrift og tale – men enda hører jeg kristne og forkynnere som sier at dette forferdelige frafallet kunne ingen skjønne for 15–25 år siden, det kommer så overraskende og fort osv. Det er ikke sant, blant annet fordi Frankfurterne har hatt åpne kilder, og vi har sett deres frukter i det offentlige i årevis. Blant annet advarte professor E. Danbolt, Geilomøtet i januar 1978, mot Likestillingsloven som han sa var «en totalitær fullmaktslov som kom med det nye kjønnsrollemønster». Angrepene har pågått lenge, man kan nok si fra 1880–90 i den tid biskop Heuch rykket ut med «himmelen er mørk og rød, det blir storm.» Senere var Frankfurterne aktive i den russiske revolusjon 1917 og fra Frankfurt am Main i 1923 og fortsatte så i USA og Vesten for øvrig inklusive Norge i mellomkrigstiden og senere med 68-erne. Det vi ser slutten på nå, er et slikt u-lovmessige og totalitært angrep på fundamentet og friheten i en nasjon – familien og foreldreretten, samt trosfriheten og våre friheter for øvrig. Om ikke før – må en be hyrdene forstå seg på tiden og ut fra Guds Ord forkynne hva Guds folk har å gjøre. 1. Krøn. 12, 32. Det forstod David og hans folk. Det er hyrdesinn!! «Er det ennå håp» kan du høre på AKF YouYube!!