Av Vidar Norberg
Mehamn er blitt et utstillingsvindu for de borgerlige partiers styrte avvikling av Finnmark fylke. Denne politikk fikk en ny bekreftelse da Ella Pedersen på nesten 90 år ikke fikk hjelp av lensmenn, hverken før eller umiddelbart etter besøk av innbruddstyv.
Det meldes om økt bruk av narkotika, biler som kjører for fort og drosje som ikke tør kjøre i helgene etter at regjeringens nærpolitireform ble en realitet i Mehamn. Folk har ikke beskyttelse fra ordensmakten når de måtte trenge dette. Det har også vært narkotika i Børselv og nå trues skolen der. Slikt skaper utrygghet og lite bolyst. Det forstår sikkert Solberg-regjeringen. Dette er nok en seigpining av små utkantsamfunn.
Et fiskebruk i Mehamn har visst også blitt nødt til å sende noen av sine maskiner ut av fiskeværet. Trålerkvotene forsvant for flere år siden. Når man kjøper fisk, står det fisket i Barentshavet, pakket i Kina. Det er ikke kvinner som skjærer filet lokalt. Kvotebaronene har overtatt en stadig større andel av fisken som selges til den beste prisen langt fra der fisken fiskes og folket bor. Unge må gå på land. I gamle dager delte myndighetene ut båter. Nå kondemnerer man båter og små kvoter.
Nå ønsker storkapitalen også at ilandføring av olje ikke skal skje til Veidnes i Nordkapp. De mener det er billigere å sende den til Mongstad i Erna Solbergs eget fylke. Det er som i gamle dager da tørrfiskepengene fra Nord-Norge var med på å bygge opp både Bergen og Trondheim.
Vadsø har heller ikke kommet godt ut av det med regjeringen. Skal man tro pressen, legges butikker ned i fylkeshovedstaden som utarmes. NRK forsvant uten at myndighetene grep inn. Det kan jo hende at fylkeshovedstaden får noen flere kroner å forvalte, kanskje av pendlerfunksjonærer fra Troms. Det er jo nettopp en avvikling av Finnmark fylke den borgerlige regjeringen med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti legger opp til med tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Rogaland slapp tvangssammenslåing, men der står Høyre og KrF langt sterkere enn i Finnmark fylke.
Det er grunn til å frykte at hadde ikke Grunnloven hindret det, så hadde noen av de 19 valgdistriktene blitt slått sammen. Det ville trolig rammet Finnmark. I USA har hver delstat to representanter i Senatet som har siste ordet. Det sikrer rettferdighet, ellers kunne kanskje noen ytterst få folkerike stater bestemt over alle de andre statene. Det ville sikker gledet de borgerlige partier om storbyene fikk enda flere representanter på Stortinget. Da kunne regjeringen sikkert tatt sørover enda mer skatter på det som går godt i nord.
Noen har hevdet at Solberg-regjeringen også ønsker å overta mer av nordområdepolitikken. Da er det grunn til å frykte enda mer boikott av Russland, mindre handel for Finnmark med et enda dårligere forhold til naboen i øst. Av og til kan man få en fornemmelse av at den borgerlige regjeringen oppfører seg som en kolonimakt overfor Finnmark og en stormakt overfor Russland. Det er litt rart at KrF som angivelig kjemper for de svake i samfunnet og andre land langt unna Norge, ikke eier samvittighet for sitt eget folk.
Folk i Norge burde ha rett til å få bo hvor de vil i kongeriket Norge. Staten burde være forpliktet til å sørge for noen grunntjenester. Men det ser det ikke ut til at regjeringen støtter dette i jakten på det de mener er stordriftsfordelene for de store. Solberg-regjeringen driver nå med en slags seigpining av distriktene. Mehamn er blitt et lite utstillingsvindu for denne politikken.
