Av Vidar Norberg
(08.10.2019): Årene med Benjamin Netanyahu ved roret i Israel har vært en regjeringstid med Pax Netanyahu. Uttrykket er hentet fra Pax Romana, fra den tiden da Rom hadde fred.
Slik har det vært under statsminister Benjamin Netanyahu. Han har hatt et meget godt forhold til USA. Selv om ikke alle presidenter har likt Netanyahu, har de hatt respekt for hans politiske ferdigheter på verdensarenaen. Netanyahu har besøkt USAs president Donald Trump flere ganger enn noen annen statsleder i verden. Netanyahu har besøkt Russlands president Vladimir Putin 13 ganger siden september 2015. Forholdet mellom den israelske og russiske lederen har vært meget godt. Det samme kan sies om samarbeidet med Indias statsminister Narendra Modi. Både Kina og Japan har vist økende interesse, ikke minst for Israels teknologi og innovasjon som er ettertraktet. Gode venner har Netanyahu hatt i Canada og Australia. Også i Afrika har Israel under Netanyahu hatt stor politisk fremgang. Netanyahu har nok hatt sine uoverensstemmelser med Den europeiske union, men både britiske statsministere og den tyske kansler Angela Merkel har hatt et godt forhold til Netanyahu. Han har møtt flere av de britiske statsministrene, senest Theresa May og Boris Johnson.
I Netanyahus tid har de økonomiske investeringene fra utlandet vært rekordhøye. Den sterke stillingen israelsk shekel har mot dollar, euro og skandinaviske kroner, forteller litt om den økonomiske utviklingen i Israel. Mange land står i kø med sine investeringer for å få en del av Israels innovasjon. Landet kan lage vann av luft, er kommet langt i teknologien for selvstyrende biler og utvikler nye legemidler. Land som har vanskelige naboland, vet også å sette pris på israelsk presisjonsvåpen. Til og med USA finansierer deler av israelske våpenprogram fordi de er så avanserte, og finansiering vil gi USA tilgang til våpnene om nødvendig. Det er med en slik utvikling ikke å undres over at Netanyahu har fått en fremtredende plass på verdensarenaen. Netanyahu kan ikke lenger ta imot alle lederne som vil møte ham. Det er for få arbeidsdager i året.
I flere år har Netanyahu dominert talerstolen i FNs generalforsamling. Hans skisser av den iranske atombomben har gått verden rundt. Flere ganger har
Netanyahu advart mot de sjiamuslimske ayatollahene i Iran som forsøker å utvikle atomvåpen og langtrekkende raketter, og som har som mål å utslette Israel samt nå både Europa og USA, og erobre Mekka. Hans advarsler om et iransk kjernefysisk våpenprogram er blitt tatt alvorlig av USA som har innført økonomiske sanksjoner mor Iran, men ikke på grunn av påstander fra Netanyahu.
Etterretningsorganisasjonen Mossad hentet ut det hemmelige iranske atomarkivet i Teheran før iranerne rakk frem på arbeid om morgenen. Arkivet var gjemt på et uanselig lager for ikke å vekke oppmerksomhet, men Israel fant det og åpnet safene med skjærebrennere som har en hete på 3.600 grader. Der var de originale bevisene for deres hemmelige atomprogram. Det ble åpenbart for all verden.
Sunnimuslimene i den arabiske verden har begynt å sette pris på statsminister Netanyahu i det som var fiendelandet Israel. Kongen i Saudi-Arabia gikk så langt som å be USA kappe hodet av slangen Iran. Når USA nøler med å tøyle Iran, er det arabiske land som stille har tatt kontakt med Netanyahus Israel. Dette er en diplomatisk suksess som knapt noen hadde drømt om.
Israels fly opererer nå mot iranske styrker som forsøker å bygge festninger som fylles med avanserte våpen, både i Libanon, Syria og Irak. Ingen av stormaktene gjør noe med Israels styrker. Netanyahu har gjort det klart at Israel ikke vil akseptere iransk militær nærvær ved sine grenser eller oppsamling av våpen der. Stormaktene har sett at Netanyahu holder ord, og respekterer den israelske militærmaktens innflytelse. Det er noe nytt i det moderne Israels historie. Det er først under Pax Netanyahu at man har sett noe slikt.
Det har kanskje ikke alltid vært helt Pax (fred) fra Gaza. Raketter i hundrevis er skutt fra iranskstøttede terrorister i Gaza mot Israel. Netanyahu har kun valgt å slå tilbake med angrep mot infrastruktur som særlig tilhører Hamas og dels Islamsk Jihad. Netanyahus mål har vært å skåne befolkningen i Gaza så mye som mulig. Han har ikke fulgt ønsket fra Abu Mazen i Ramallah om å knuse Hamas med overveldende militærmakt. Det kan nok være fordi Netanyahu vet at så lenge det er et Hamastan i Gaza, er det to palestina-arabiske «statsdannelser», og da blir det ingen tostatsløsning. Selv om Netanyahu har sagt at han er for en tostatsløsning, er det blitt hevdet at han har gjort alt for å beholde status quo, uten en tostatsløsning.
Under Pax Netanyahu er Jerusalem blitt anerkjent av USA som Israels hovedstad. Amerikas ambassade er flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem. Noen få land er kommet etter, men Netanyahu har invitert alle land til Jerusalem. Under Pax Netanyahu er det også bygget i Judea og Samaria, kanskje ikke med regjeringens penger, men med frivillig innsats. Nye hus er skutt opp. De har fått vei, strøm og vann. Det har skjedd under Pax Netanyahu, selv i den tiden da USAs president Barack Hussein Obama krevde stans i jødisk nybygging. Det er ikke bare i Jerusalem, Judea og Samaria at utviklingen har gått fremover. Trump var snar til å anerkjenne Netanyahus anneksjon av Golanhøydene. Både denne anerkjennelse og anerkjennelsen av Jerusalem er en politisk seier som ingen andre av Israels statsministre har vært i nærheten av.
For første gang på flere år uteble Netanyahu fra FNs generalforsamling. Man må vel kunne si at interessen for FN-talene avtok noe, fordi den eminente taleren Benjamin Netanyahu var fraværende på grunn av valget i Israel. Nå kan Tyrkia, Iran og andre antisemittiske land komme med sine antisemittiske tornadoer mot Israel uten at en av verdens fremste politiske talere går opp på talerstolen og tar til motmæle mot vanviddet.
Netanyahu har styrt landet i 10 år. Han er Israels lengst sittende statsminister. I hans tid har landet hatt fred og blomstret uten sidestykke. Men kanskje er mange israelerne blitt lei Pax Netanyahu. I valget den 9. april fikk ikke Netanyahu med høyresiden flertall for å danne regjering. Derfor ble det nyvalg igjen den 17. september. Heller ikke der ble det noe klart flertall for noen blokker selv om flertallet av arabiske partier gikk med tidligere general Benny Gantz for å styrte Netanyahu og hans Pax. Rettsvesenet og politi er også blitt beskyldt for å ville Netanyahus politiske liv til livs. Riksadvokaten hindret nylig Netanyahu fra en lite oppgjør med Hamas. Kanskje ble mange i Israel lei Pax Netanyahu.
Statsminister Netanyahu er en av denne tids store talere. Han talte mot terrorismen før den fikk utvikle seg. I dag ser man for eksempel de strenge kontrollene på flyplassene fordi man ikke tok Netanyahus advarsler alvorlig. Enten man nå liker Netanyahus taler eller ikke, blir talene svært ofte gjenstand for oppmerksomhet i verdenssamfunnet. Kanskje kan man sammenligne Netanyahus talegaver med den britiske statsminister Winston Churchill som vant andre verdenskrig, men tapte parlamentsvalget i Storbritannia. Raskt var landets tid som stormakt over.
Bare Gud vet om en Pax Netanyahu vil bli etterfulgt av Pax Israel.
–Kanskje er det ennå en nådetid for Netanyahu, sa en reporter da han fikk det nesten umulige oppdraget med å danne regjering etter valget.
Artikkelen er hentet fra KARMEL ISRAEL-NYTT. (Karmelin@netvision.net.il)