Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Som kristne har man en unik mulighet til å ta del i samfunnsutviklingen gjennom bønn til Den Allmektige Gud. Finnmarkshilsen har flere ganger oppfordret til bønn mot tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker.
Nå er det ifølge NRK klart at også flertallet i det nye storfylket Viken ønsker å anmode et nytt storting om å omgjøre denne fylkesreformen. Dette kan føre til at sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane fylker til Vestland fylke kan slå sprekker. Hele fylkesreformen kan ryke. Finnmarkshilsen oppfordrer troende til å be om at det nye stortinget som skal velges, må oppløse reformen som betyr økt sentralisering av tjenester, lengre avstand til beslutningstakere og kanskje slukte lamper i bygder som ikke ligger så tett inntil større byer.
Man burde nå be om at Gud må oppreise politikere som vil la befolkningen få rett til å bo i hele kongeriket Norge. Forholdene bør fra Stortingets side legges til rette for at folk også kan bo på Ingøy, Nervei eller Bugøynes. At folk får muligheter til å ha sitt hjem og drive sin virksomhet der. Da kreves det at politikerne ser det som en samfunnsoppgave å sørge lensmenn til å holde ro og orden, skoletilbud, omsorgstjenester og post. Selvsagt kan man ikke forvente at hver avkrok skal ha sykehus, men staten bør så langt de kan bidra til at det er buss, ferge og fly slik at folk kommer seg til sykehus. Er det noen som slår seg ned på en øde øy, vet de nok med seg selv at de ikke kan kreve like mye som på et tettsted, men retten for enkeltmenneske til å leve sine liv hvor de vil i Norge, er viktig. Det skaper gode samfunn. Lys i vinduene er også god forsvarspolitikk.
Derimot virker regjeringens fylkesreform som et forsøk på å bygge et babels tårn. I stortingsdebatten den 10. april 2018 kom det frem at Finnmark med sine 48.631 km2 er like stort som Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, eller større enn Danmark på 42.933 km2. Avstanden fra Pasvik til Sørvær er 730 kilometer vei. Avstanden er som fra Oslo til Namsos i Trøndelag. Slås avstanden mellom ytterpunktene i Finnmark og Troms sammen, blir det over tusen kilometer. Med slike babelstårn må det gå galt både for enkeltmennesker, familier, menigheter, lokalmiljø og samfunn.
Det er ikke rart at folk i Viken også reagerer på babelstårnet som regjeringen vil bygge av Buskerud, Akershus og Østfold. Det er et område som strekker seg fra Hallingskarvet til Halden. Eller fra Hardangervidda til svenskegrensen. Det er en monsterplan som i alle fall for noen synes å være et forsøk på å bygge et norsk babels tårn. Men det virker som om regjeringen alt er blitt forvirret.
I 1. Mosebok 11 fortelles det om menneskene som ville bygge et tårn som nådde opp til himmelen. Herren steg ned og forvirret menneskenes språk og spredte dem ut over jorden. De holdt dermed opp med å bygge byen.
Finnmarkshilsens oppfordring er at man må fortsette bønnekampen mot regjeringens babelstårn av en fylkesreform. Samtidig får vi huske på regjering og storting og i bønn.
«Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.» (1. Tim. 2, 1– 2)
Det er dette man ønsker, å leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet over hele Norge. Dette kan man kanskje best oppnå i Norges gamle fylkeskommuner.
Dette er et bønneemne, ikke bare for Finnmark og Troms, men for hele Norge!