(OPPBYGGELSE): I et klasserom var det for mange år siden en lærer som ville bevise at Gud ikke var til.
–Hvordan kan Gud høre alle bønner rundt om i hele verden, spurte læreren retorisk.
I dag lever man i en tid med stor teknisk kunnskap og viten. Nå kan selv mennesker snakke i mobiltelefonen med nesten hele verden i løpet av sekunder. På nettet kan store deler av verden se tekst, bilder og film i løpet av sekunder.
Med enorme fremskritt har man kanskje begynt å glemme de mest elementære bibelske sannheter som står langt over dagens moderne fremskritt. Gud hører fremdeles bønn fra alle i hele verden. Der er det ikke opptattsignal. Han har ordnet det slik at mennesket når som helst skal kunne påkalle Hans navn.
For Gud er det viktig at alle mennesker skal bli frelst og få evig liv. Apostelen Paulus’ brev til Romerne 10, 13 forteller:
«For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»
Profeten Joel sier det samme:
«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»
Guds anliggende er først og fremst menneskets frelse. Aller helst vil Den Himmelske Far ha mennesket som sitt frelste barn fra fødsel til grav. Noen finner Jesus tidlig i hjem og søndagsskole. Andre i voksen alder. En er i ferd med å gå ned i havets dyp, en annen rutsjer ned fra et tak, noen ser at ferden ender med en trafikkulykke eller sykdom. Også i slike tilfeller er en tanke til Gud nok. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men det er livsfarlig å ta sjansen på at man rekker det eller er klar nok i hodet til å be. Det er heller ikke sikkert at Gud kaller mer på enkeltmennesket. Er kallet gått forbi, er det ikke lett å søke Gud.
I denne nanoteknologiens tidsalder er det nok mange som vet meget, men kanskje ikke så mye om hvorfor det er så viktig å bli frelst. Forklaringen står i Bibelen. Den begynner med Adam og Eva. De vandret rundt i Edens hage og var venn med Gud. De kunne spise hva de ville, men ikke av kunnskapens tre. Slangen (djevelen) dåret Eva til å spise av den forbudte frukt, og hun dåret Adam til det samme. [« …Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt … Og til Adam sa Han (Gud): Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg deg å ete av …» (1. Mos. 3, 13 og17)]. De syndet mot Guds bud Gud og ble sendt ut av Edens hage. Dette var de to første menneskene som alle stammer fra. Siden de syndet, har arvesynden fulgt alle mennesker. Det vitner alt det vonde om som skjer i verden av krig, vold, utukt, løgn og brudd på alt det som står i de ti bud. Mennesket synder både i tanker, ord og gjerninger. Paulus’ brev til Romerne 3, 23 forteller:
«Alle har syndet og fattes Guds ære…»
Dommen er døden. Evig fortapelse.
For å løse denne tragisk fortapte situasjon sendte Gud sin Sønn til jorden. Siden Han var uten synd og uskyldig, kunne Han sone alles synder ved sin stedfortredende død på korset. Alle som kommer til Jesus og ber Ham tilgi syndene, frelser Jesus fra fortapelsen.
«Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.»Det skriver apostelen Johannes i kapittel 1, vers 12.
Her er det ingen synder som er større enn Guds frelse. Profeten Jesaja 1, 18 forklarer:
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
Når nøden er størst, er bønnen til Gud den viktigste nødtelefon. Den kan frelse for tid og evighet. Gud hører.
På et gammelt sirlig veggbroderi står det skrevet «I Storm og Uveir er Gud din redder». Den som har brodert denne innskriften, har sikkert hatt erfaring med at Gud kan redde, i alt fra småsaker i hverdagen til uoverstigelige hindringer slik at man til sist står frelst, ren og rettferdig, himmelen verdig.
Asaf skriver en salme i Salmenes bok 50, 15:
«…og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.»
Det er nok mange som ikke har sett sin største nød. At de ikke er frelst. Da kan man påkalle Jesus og la seg frelse av Ham. Den som det gjør, vil komme til å prise Gud i all evighet for at de ble frelst av Jesus. Dette er livets viktigste sak. Et valg for all evighet.
V.N.
Vidar Kristensens sang «Jeg har en venn som har gitt sitt liv» er en fin beretning om frelsen i Jesus Kristus.
Jeg har en venn som har gitt sitt liv
for at jeg skal få leve.
Det finnes intet alternativ,
det nytter ikke å streve.
Fordi jeg lever så milevidt
i fra Guds vilje med livet mitt,
fikk jeg dommen, slik lød den:
Du skal dømmes til døden!
Denne dommen er absolutt,
og jeg kan ikke anke.
Men når jeg innser at alt er slutt,
har Gud en frelsende tanke:
Til jorden sender Han Jesus som
tar på seg både min skyld og dom,
og når han drepes uskyldig,
blir min dødsdom ugyldig.
Tenk jeg skal ikke dø fordi
Jesus døde istedet!
All min dødsangst er nå forbi,
den er byttet med glede.
Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå
at det livet jeg lever nå,
det er ditt liv alene,
det er deg jeg skal tjene.
