Av Vidar Norberg
I gamle dager reiste predikantene fra by til bygd og øyene ute i havet. Mange av ferdene gikk med lokalbåten. Ofte tok det tid, men man kunne hive seg nedpå benken om man ikke hadde lugar. Turer med lokalbåten gav også muligheter for samtaler mellom Guds sendebud og mange vandringsmenn.
Willy Gryting arbeidet i flere år i Indremisjonsselskapet i Finnmark. Han har sendt noen bilder av lokalbåten Sørøy og predikant Jan Solstad om bord i Mårøy.
I gamle dager, på begynnelsen av 1960-tallet, gikk lokalbåten for eksempel mellom Kjøllefjord og Mehamn og langt inn i Tanafjorden. Man kunne også ta lokalbåten fra Tufjord på Rolvsøy til Ingøy og mange andre fiskevær. Det var på forhånd stiftet plakater om møtene på stolper og oppslagstavler i fiskeværene. Folk ventet på at predikantene skulle komme og forkynne Guds ord om nåde og frelse for syndere.
Det var mange predikanter som ble godt kjent i by og bygd etter mange oppbyggelige møter. De bodde i private hjem og var alltid velkommen til kristenflokken. Noen av Herrens tjenere gikk også å husbesøk eller på kaia for å møte folk. En prest hadde med seg loddblokka for å komme inn i hjemmene og få en mulighet til å snakke om Jesus.
I Mehamn var det på 1960- og 70-tallet bønnemøter i hjemmene. Folk lå på kne og ba, både indremisjonsfolk, kirkefolk, pinsevenner og frie venner. Der var det også en stor Indremisjonsforening som samlet fulle hus.
På 1980-tallet begynte arbeidet å gå tilbake. En ny tid inntrådte. Nå er det steder langs Finnmarkskysten som knapt har troende igjen. Den kristne tro og en kristen kultur er i ferd med å forsvinne. Det er steder hvor det ikke lenger finnes en kristen som kan slå opp en plakat eller ta imot en predikant.
