Av Vidar Norberg
ANALYSE:
(20.09.2019): Sionistene er fortsatt den sterkeste politiske kraft i Israel. Men antireligiøse krefter og arabisk velgermakt gjør det vanskelig for Benjamin Netanyahu å danne regjering.
Fredag var 99,8 prosent av stemmene fra valget den 17. september talt opp. Ni partier skal dele på 120 plasser i nasjonalforsamlingen Knesset i Jerusalem. Slik ble fordelingen:
–Blått og Hvitt 33
–Likud 31
–Den arabiske fellesliste 13
–Det religiøse Shas 9
–Det religiøse partiet Forente Tora og jødedom 8
–Det antireligiøse Yisrael Beiteinu 8
–Høyrepartiene i Yamina 7
–Arbeiderpartiet og Gesher 6
–Baraks Demokrati-parti 5
I israelsk politikk innkaller presidenten partilederne til samtaler for å få råd om hvem han bør utpekte til å danne regjering. Normalt skal det største partiet få oppdraget. Men i et land med mange partier er det blitt slik at den partileder som har størst sjanse for å skape en regjeringsdyktig koalisjon, får oppdraget. Derfor velger partilederne lag som skal spille mot hverandre i kampen om regjeringsoppdraget.
Sittende statsminister Benjamin Netanyahu i Likud-partiet var først ute med å danne lag. Han klarte å skape en blokk av de to religiøse partiene Shas og Det forente partiet for Tora og jødedom, i tillegg til småpartiene i Yamina. De dannet en blokk på 55 plasser i Knesset. Men det kreves 61 mandater for å få et styringsdyktig flertall. Det klarte ikke Netanyahu.
Utfordrer Benny Gantz’ parti Blått og Hvitt ble størst. Han fikk et lag eller blokk som består av Arbeiderpartiet og partiet Demokratisk Israel. Samlet har de en blokk på 44 plasser.
Men mange regner med at Den arabiske felleslisten med 13 mandater trolig vil foretrekke blokken til Gantz. Dermed har Gantz-blokken 57 mandater. Men det er uklart om Gantz vil ta araberne med seg i en regjering, og tvilsomt om araberne vil sitte i en regjering, selv om de nok ser på Gantz som det minste av to onder. Arabiske politikere har ifølge pressen tidligere gitt uttrykk for at de er mot en jødisk stat og mot en jødisk demokratisk stat. Arabiske Knesset-medlemmer har støttet både Syria og Tyrkia på bekostning av Israel.
Den russiske politikeren Avigdor Libermann gjorde et bra valg, trolig på grunn av sin motstand mot ultraortodokse jøder. Han fikk åtte mandater og sitter dermed i vippeposisjon. Liberman gjorde det helt klart at hverken Gantz eller Netanyahu trenger å ringe ham, dersom de ikke vil ha en sekulær samlingsregjering hvor han er med. Liberman utelukket tidligere å sitte i regjering med de religiøse partiene, men han har nå myknet litt opp. Dersom de religiøse imøtekommer hans krav om å gi avkall på de viktigste religiøse sakene som fritak fra militærtjeneste for rabbinerstudenter, busser på sabbaten, sivile giftemål og å innføre sekulært pensum i religiøse skoler kan han endre syn. De kravene, som også tidligere i år bidro til regjeringskrise, blir neppe innfridd.
I den vanskelige politiske situasjonen gikk Netanyahu ut og ba Gantz om samtaler for å få en samlingsregjering. De møttes torsdag på en minnestund for avdøde president Shimon Peres, men det ble ikke stort annet enn håndtrykk. Gantz er som mange israelere mot Netanyahu som han mener trenger avløsning etter ti års styre. Gantz har sagt at han ikke vil sitte i en regjering med Netanyahu som trues av korrupsjonsanklager.
Både Netanyahu og Gantz vil være statsministere, eventuelt med en rotasjon hvor det blir to år på hver. Dette er ikke noe nytt i israelsk politikk. Nå synes imidlertid motsetningene store for et slikt samarbeid. Men i israelsk politikk kan alt fort endre seg.
Søndag den 22. september, som er hverdag i Israel, innkaller president Reuven Rivlin de første partene til samtaler. De skal gi råd om hvem som har størst sjanse for å danne en flertallsregjering. Både Gantz og Netanyahu håper begge at de blir utpekt til å danne regjering.
Imens pågår spillet mellom småpartiene. Det er rykter om at et par stykker vurderer å hoppe over fra Gantz’ parti til Netanyahus parti. Andre rykter sier at et par høyrepolitikere vurderer å gå over til Likud for å gjøre partiet like stort som Gantz’ parti. Slike hopp kan kanskje betales med posisjoner og ministerposter. Så langt er dette ikke annet enn rykter og et politisk spill i korridorene.
Etter valget den 9. april i år klarte ikke statsminister Benjamin Netanyahu å danne en flertallsregjering. Mange ventet at Rivlin ville gi oppdraget videre til Gantz, men Netanyahu kom de fleste i forkjøpet og fikk et nyvalg med arabisk støtte. Det løste ikke problemet.
Flere politikere, inklusive Israels president, har gitt uttrykk for at man må unngå et tredje valg i Israel. Men i et kupert lende med politisk ur og tåke kan det bli enda en omvei om politikerne ikke kommer til enighet.
