(NEKROLOG): Fredag den 13. september sovnet Magne Gamlemshaug inn i Levanger. Han hadde noen dager før fylt 73 år. I 1979 ble han ansatt som generalsekretær i Norges Samemisjon var generalsekretær i 34 år, i tillegg til to år som konsulent og forkynner. Jeg hadde ham som sjef i alle år og vil i takknemmelighet skrive noen minneord om ham fra den tiden.
Gamlemshaug kom fra prestetjeneste i Meråker og flyttet med familien inn i generalsekretærboligen på Byåsen i Trondheim. Der ble de boende til han ble pensjonist og så de flyttet til konas barndomshjem, Søraune i Åsen i Levanger kommune.
Noe av det første Gamlemshaug foretok seg som generalsekretær var å ta samisk kurs ved universitetet i Oslo slik at han kunne forrette samiske gudstjenester i Finnmark. Han benyttet språket flittig og forrettet et stort antall samiske gudstjenester i Indre Finnmark prosti og på samtlige av Samemisjonens sommerkapell.
Gamlemshaug var lett å be om å være med på forskjellige tilstelninger rundt om i hele landet. Jeg har jobbet som forkynner og radiomedarbeider i Finnmark, og har også erfaring fra Stavanger krets og Sørlandet krets. Det var alltid inspirerende å få besøk av Gamlemshaug, vi visste hva han stod for. I Finnmark stilte han opp på det som trengtes. I Radio DSF, en kristen to-språklig nærradio for Indre Finnmark, benyttet vi alltid Gamlemshaug når han var i området. Det kunne være omsorgsprogram eller vanlige taler, som vi sendte direkte eller gjorde opptak av for senere bruk. Han hadde en forkynners nådegave i tillegg til samtalens nådegave. Han ble også mye brukt i sjelesorg og hadde oljeflasken med i veska med tanke på bønn for syke, noe han i stillhet gjennomførte mange plasser.
I Karasjok kirke har han i årenes løp forrettet mange samiske gudstjenester. Jeg hadde gleden av å ordne mange av dem. En gang jeg kom for å spørre i Karasjok kirke var svaret følgende: når du kommer med spørsmål om Gamlemshaug kan bli med i kirken vil vi si at Karasjok kirke alltid står åpen for han. Vi er takknemelige hver gang han kommer for å tale og forrette her i kirken.
I Gamlemshaugs tid som generalsekretær begynte Samemisjonen arbeid på Kolahalvøya i Russland og den første tiden hadde han mange faste reiseoppdrag til de forskjellige stedene der. Hovedsete var i Lujávre og der var det flest av det samiske folk. Mange var forflyttet dit etter at deres boplasser lenger ute på vidda var demt ned og reinflokkene tatt fra dem, derfor var det en naturlig plass for Samemisjonen å begynne arbeidet på Kola. I oppstartsperioden vardet godt å ha Gamlemshaug som generalsekretær.
Gamlemshaug tok initiativ til at flere av Samemisjonens arbeidere fikk Kongens fortjenestemedalje, men selv fikk han ingen, noe han, etter min mening, skulle hatt for lenge siden. Det stod respekt av Gamlemshaugs lange generalsekretærperiode.
De siste årene, før han sluttet, og særlig i pensjonisttiden fikk han helseproblemer å slite med. Siden sist sommer var han på omsorgsbolig i Levanger, og ble svakere ettersom tiden gikk. Vi var på besøk hos ham, sammen med kona Aud i juni, og jeg tror han kjente oss, for det kom et lite smil, men han hadde ikke noe språk.
Jeg takker for den rike tiden vi var sammen i Samemisjonen og godt vennskap siden!
Fred over Magne Gamlemshaugs minne!
Karasjok 14. september 2019
Alf K. Tellefsen (ansatt i Samemisjonen fra 1959, nå pensjonist)
