Søndag den 11. juli 1971 ble Indremisjonsselskapets leirsted Kildesli innviet i Tana. Det var blant annet bygget av materialene fra den gamle kirken i Mehamn.
Til innvielsen hadde Julie Karlstad fra Kjøllefjord skrevet en sang. Willy Gryting, som var sentral i indremisjonsarbeidet i Finnmark, har hentet den frem fra sine arkiver. Finnmarkshilsen presenterer den til glede for eldre og nye lesere som er interessert i kristenlivets historie i Finnmark.
Sang til Kildesli ved innvielsen søndag 11. juli 1971.
Av Julie Karlstad, Kjøllefjord
Tone: Jeg er havren…
Navnet det skal være Kildesli
Guds natur er flettet inn deri.
Lien står der fin og sømmergrønn
Kilden sprudler ved dens fot i lønn.
Her fra høye himmel hav og land
Bader seg i midnattsolens brann.
Bølgeskvulpet nynner bløtt sin sang
Elven bruser fri fra isens tvang.
Her er skog og mark og grønne eng
Blomsterteppe dekker moseseng.
Fuglekvitter lyder dagen lang
Det er skaperverkets jubelsang.
Kilden står som symbol på Guds ord
Trenger frem som sed av sorten jord.
Og en dag den sprudler ren og klar
frem og blir for alle åpenbar.
Derfor ønsker vi at Kildesli
må som krukken i Sarepta bli.
Aldri tom for Livets gilde ord
Og et sted hvor Herren alltid bor.
Herrens nærhet kan du føle her
gjennom vindens sus i høye trær.
Eller når ved strand en stille kveld
Solen synker ned bak fjerne fjell.
Herren sign du for oss dette sted.
La det gi til trette sjele fred.
Og for ung og gammel bli et hjem
Hvor godt budskap daglig bæres frem.
