(30.08.2019): Regjeringa Solberg skal om kort tid avgjøre om husstandene i nord skal få ekstrautgifter på inntil 1.000 kroner måneden, skriver Sagat på lederplass.
Under tittelen «Enklere merverdiavgift med én sats» har et offentlig utvalg nedsatt av finansminister Siv Jensen (FrP) fremmet forslag om å fjerne det nåværende mva-fritaket på elektrisk kraft til husstander i Nord-Norge.
Dette fritaket ble innført av regjeringa Borten på 1960-tallet for å redusere forskjellene i levekostnader mellom nord og sør. Vi ser her altså i bunn og grunn et nytt angrep fra blårussen i sør mot Nord-Norge generelt samt Finnmark og Nord-Troms spesielt.
For sjøl om nordlendingene har billigere strøm enn lenger sør i landet, betyr ikke dette at folk i nord slipper billigere unna. Klimatiske forhold gjør at forbruket blir tilsvarende større i nord, dersom man forutsetter at en vesentlig del av oppvarminga skjer ved bruk av strøm.
Utvalget har beregnet at staten vil tjene om lag én milliard kroner årlig på å starte innkreving av strøm-moms fra de private husholdningene i nord. Ekstrautgiftene som dermed påføres nordlendingene, har «ekspertene» forsiktig beregna til cirka 4.-6.000 kroner per år per husstand.
I tillegg til mva-fritak er forbrukerne i Nord-Troms og Finnmark også fritatt for el-avgift til staten. Dette utgjør 15,83 øre per kilowattime pluss merverdiavgift. Denne særordninga kom på 1980-tallet som et resultat av forrige finnmarksopprør, ledet av Finnmarks legendariske fylkesmann Anders Aune.
Sjøl om utvalget ikke foreslår å oppheve dette el-avgiftsfritaket, frykter mange at også denne særordninga vil forsvinne i samme dragsug. Når Finnmark fylkesting fra nyttår blir historie, har nordområdet mistet sitt fremste politiske talerør. Det nye tvangsfylkestinget vil få sin maktbase i Tromsø og Harstad, og ikke i nord.
Elverkssjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg kraftlag SA har beregnet at bortfall av fritak for el-avgift og merverdiavgift vil beløpe seg til om lag kroner 12.000 per år per husstand. Altså snakker vi om at staten skal karre seg til en tusenlapp ekstra per måned fra folk i nordområdet. Snakk om å stimulere til bolyst!
Mva-utvalgets mandat var å utrede en enklere merverdiavgift med færre satser. Men hva er vel mer enkelt enn et generelt fritak? Dette unnlater utvalget «elegant» å drøfte.
Utvalget begrunner sitt forslag med at avgiftsfritak ikke anses å være målrettet. Derimot antas det å ville være mer målrettet å innføre mva. og eventuelt som kompensasjon gi et fast beløp i støtte til hver husholdning, eventuelt i form av økt skattefritak.
Altså at folk skal betale avgift til staten og deretter få beløpet tilbake i form av direkte støtte eller skattelettelse. Resultatet blir uansett mer statlig byråkrati enn dagens system, som med sin enkle innretning er temmelig treffsikkert, og heller ikke innbyr til «svinn».
Her avslører utvalget at det er sammensatt av byråkrater fra Oslo-gryta, uten særlig kontakt med den virkelige verden utenfor deres egen lille boble. De klarer på en «imponerende» måte å konstruere teoretiske problemer som ikke utgjør noe reelt problem.
Det aller enkleste vil ikke være å fjerne nåværende fritak eller reduserte satser, men derimot å fjerne hele merverdiavgiften. Formålet med denne avgiften er kun å skaffe staten inntekter, og det kan man minst like godt gjøre gjennom skatteseddelen direkte.
Forskjellen er bare at staten sjøl må innkreve skatt, mens private bedrifter innkrever mva. på vegne av staten. Tankegangen er trolig at folk da vil rette sin kritikk mot bedriftenes prisnivå og ikke på statens påplussing av avgift. Dermed skjuler man for hver og en av oss hva vi reelt sett betaler inn til statskassa.
I dag rammer merverdiavgiften svært usosialt. Rikfolk betaler like mye i mva per vare/tjeneste som fattigfolk. Dessuten er det trolig store mørketall for varer og tjenester som unndras avgiftsbelegging. Her kan private næringsdrivende «trikse og fikse», mens vanlige lønnsmottakere ikke har slike muligheter.
Ved å avvikle hele mva-systemet kan staten i stedet ta inn de tapte inntekter gjennom høyere skattesatser. Da vil man også kunne få en mer sosialt rettferdig utjevning mellom de små og store i samfunnet. Men det er trolig ikke regjeringas politikk.
Uansett har mva-utvalget ikke gjort jobben det ble satt til å gjøre. Det vil ikke være «enklere», men tvert om mer kompliserende og fordyrende for staten å følge opp forslaget om å fjerne avgiftsfritak i nord.
Høyre og Fremskrittspartiet har vunnet tidligere valg på fagre løfter om å fjerne og redusere avgifter og skatter. Innføring av nye avgiftsbelastninger vil altså være det motsatte av det disse to partiene har lovet sine velgere. Med alle regjeringas nye avgifter på flyseter, hyttefeiing med videre friskt i minne, frykter vi at fagre valgløfter raskt vil være glemt i regjeringskvartalet etter 9. september.
Det er bra at både Arbeiderpartiets Runar Sjåstad og FrPs Bengt Rune Strifeldt lover å kjempe med nebb og klør mot forslaget fra «ekspertene» til finansministeren. Men det er samtidig all grunn til å være bekymret.