NEKROLOG:
Landhandlergutt, gründer, pinsevenn og Israel-venn Børre Andreas Fevang fra Drammen er død (27.02.1935-22.06.2019). I sitt siste åndelige testamente skrev han Israel med store bokstaver. I løpet av sine to siste leveår gav han nærmere 1,5 millioner til Karmel-Instituttets prosjekter i Samaria.
Mye av verdens historie forgår, men Israels historie består. Fevang skrev seg inn i Samarias historie i en tid når Gud fører jødefolket hjem fra jordens fire hjørner til Israel. Plassen er blitt for trang, og jødefolket trenger sitt gamle land. De trenger skoler, og det var der Fevang satte inn penger i sine siste år.
Fevang valgte to prosjekter fra Karmel-Instituttet. Det var pikeskolen Shilat-Akademiet i Alonei Shilo i Samaria. Han gav rundt 400.000 til en stor, moderne lesesal. Etter hans død skal et internat bygges for jentene som studerer der. Også det kostet rundt 400.000 kroner. Det er slik Samaria bygges.
Fevang fortalte at han leste i Karmel om en skole i Ma’ale Efraim, øverst oppe i Jordandalen, men fremdeles i Samaria. Der er det vanskeligstilte gutter som blir dratt inn i skolegang, forsvarstjeneste og et vanlig samfunnsliv igjen. De manglet en Tora-rull, Mosebøkene skrevet på pergament, som alle synagoger har. Hvem ville vel gitt penger til en dyr Tora-rull til et forsamlingshus og synagoge for gutter som har droppet ut av vanlig skole.
–Dette skal du gjøre Børre, tenkte Fevang.
Han kjente det slik at dette må han klare, som har midler til det.
Tora-rullen til 285.000 kroner betalte han. Attpåtil gav han godt over 300.000 til utvidelse av synagogen, noe som kommer etter hans død.
Det hører med til historien at det i nyere tid knapt har vært slik glede der oppe i fjellene som da jødiske menn danset Tora-rullen inn i synagogen. Det gav også stor undring for mannen fra Drammen som tilhører en annen geografi og kultur langt, langt borte.
Fevang trakk paralleller med Ludvig Karlsens evangeliesentre i Norge.
–Ludvig Karlsen sa at vi må fylle tomrommet med noe nytt. Hjemme i Norge er det Jesus og Skriften. Her får de en Tora-rull. Det synes jeg passer sammen, sa Fevang.
Han la ikke skjul på sitt kristne vitnesbyrd når han som en av ytterst få nordmenn kom til bosetningene.
–Jeg er en kristen som har trodd på korset gjennom alle år, sa Fevang i sitt vitnesbyrd og fortalte at han hadde vært en engasjert kirkemann, for misjon i flere andre land. Nå er jeg kommet til Karmel etter at jeg lærte å kjenne John Skåland.
–Bibelen sier at den som velsigner Israel, skal bli velsignet, sa Fevang.
Også han tok frem Bibelen for å lese profetiene.
«På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den. Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager, slik at de får ta i eie det som er tilbake av Edom, og alle de hedningefolk som kalles ved mitt navn, sier Herren, Han som gjør dette. Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.» (Amos 9, 11–15).
Børre Andreas Fevang fortalte etter bibellesningen at i hans kirke hjemme i Norge leser man også den hebraiske velsignelsen. Han spurte om han fikk lov til å lese den, og det fikk han.
«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4. Mos. 6, 24–26)
De kvinnelige bibelstudentene var vel kjent med bibeltekstene og var nok litt overrasket over at det kom fra en eldre nordmann fra de fjerne kyster (Jeremia 31, 10). Forsamlingen var med i det som skjedde. Det var noe som bandt sammen.
–Jeg gjør det fordi jeg elsker Israel. Det har jeg gjort i alle år, samtidig som jeg har vært en misjonsmann. Jeg har lest alle løftene om å velsigne Israel, og vi har vært velsignet av den grunn.
Dette var ikke første gang at Fevang besøkte Israel. Han var første gang i landet i 1961 på Pinsevennenes verdenskonferanse, sammen med blant andre Sverre Kornmo fra Pinsebevegelsen.
–Vi besøkte også Per Faye-Hansen, Karmels grunnlegger, fortalte Fevang.
Fevangs historie
Navnet Fevang kommer fra gården Fevang Søndre som hans bestefar Bernhard Johannesen kjøpte i 1907. Børre Andreas Fevang ble født den 27. februar 1935 i Øvre Strandgaten i Drammen. Han skulle bli en stor forretningsmann i byen selv om han i sine memoarer bare kaller seg for landhandlergutten.
Ordet «fe» er en fellesbetegnelse for husdyr. Ordet «vang» betyr en åpen gresskledd mark. Fevang passer derfor meget godt som etternavn for Børre Andreas Fevang. Han slo seg opp på salg av kjøtt fra husdyr.
I sin reportasje fra begravelsen i Filadelfiakirken i Drammen skrev Drammens Tidende at Børre Andreas Fevang ble et kjent ansikt på Solbergmoen da han overtok dagligvarehandelen til foreldrene Margit og Bjarne Fevang. På 1960-tallet gjorde han butikken selvbetjent – noe som var høyst uvanlig på den tiden.
Fevang startet pølseproduksjon i kjelleren, åpnet nye filialer og gjorde firmanavnene Fevang Kjøtt AS og Fevang Pålegg og Bacon AS til allemannseie. Fevang fortalte til Karmel at det gikk godt. De tok imot alt av slakt som de bare kunne få. Det var knapt mulig å dekke etterspørselen. De hyrte også inn fårikålelskeren og fjernsynskjendisen Rolf Wesenlund til å smake og reklamere for Fevang kjøtt. Det ble, som mye annet under Fevangs ledelse, en suksess.
Jøder spiser ikke gris eller bacon, men paradoksalt kan bosetningene nyte godt av norsk griseproduksjon.
Fevang var forutseende og satset på oppkjøp av eiendommer i Drammen. Drammens Tidende skrev at dette ble et eiendomseventyr.
–Fevang var et oppkomme av ideer. Han hadde en voldsom kreativitet og så muligheter overalt, fortalte pastor Bernt Torgussen i begravelsen.
Det er nok mange som husker Fevang fra hans tid i Radio Filadelfia. Dette var et arbeid i Herrens vingård som han satte veldig stor pris på å få være med i.
I et intervju i 2018 nevnte Karmel at Pinsebevegelsen har alltid hatt stor interesse for Israel, og spurte Fevang om denne interessen fortsatt like stor?
–Det er litt ulikt. Jeg tror kanskje at folk er litt mer sløve overfor profetiene. Interessen er også avhengig av at det er reisepredikanter som forkynner dette, sa Fevang.
Han var også venn med Thoralf Gilbrant som kjente Bibelens profetier.
Testamente
Fevang gav kanskje sitt siste vitnesbyrd til Byavisa Drammen like før han døde. De skrev om pinsevennen som har tjent en formue gjennom Fevang Kjøtt og har vært aktiv i pinsemenigheten.
–Noen er glad i Israel, andre ikke… Jeg er en som tror på Guds Ord. Der står det mye om Israel og tilbakevendelsen.
Fevang henviste i avisen til Amos’ bok hvor det står at det utvalgte folk skal drives ut av Israel, men til slutt vil de få landet tilbake. Han sa til avisen at Judea og Samaria er av avgjørende betydning for Israel, noe som bidro til hans engasjement for bosetningene som ligger der.
I sin memoarbok «Landhandlergutten forteller» publiseres gamle brev og bilder fra Fevangs liv. I et av brevene viser han til 1. Kol. 4, 17 hvor Paulus skriver:
«Si til Arkippus: Pass på den tjenesten du har fått for Herren, så du fullfører den.»
–Vi har alle en tjeneste vi skal fullføre i Guds rike…, skrev Fevang.
Nå har Børre Andreas Fevang fullført sitt løp for Guds rikes sak.
Vidar Norberg
