Pressemelding fra Akademi for Kristen Folkeopplysning
Barnevernet – ny lov – Hva med Guds Ord?
Ny barnevernlov er på trappene (høringsfrist 01.08.19). Vi kommer tilbake til den, men først:
Tidligere rektor, forkynner og lærer Øivind Andersen nevnte i Ved Kilden for 17. mai – fire myndigheter Gud satte inn i samfunnet:
1. Guds Ords myndighet. 2. Foreldremyndigheten. 3. Lærermyndigheten. Og 4. Øvrighetens myndighet.
Dette er helt i tråd med skapelsesberetningen i 1. Mosebok, der Guds Ord etablerte familien og foreldremyndigheten ble innsatt. Samtidig stemmer dette godt med ordene fra Romerbrevet 13, 3–5: «For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.»
Ny barnevernlov er altså på trappene – og AKF legger merke til:
a) Det tas i Norge daglig fem barn fra sine biologiske foreldre. Kan noen forklare hvorfor dette tallet har vokst til slike høyder? Er det blitt så mange dårlige hjem i Norge – i tilfelle hvorfor? Slik var det ikke før. Kan noen forklare om dette har noe med «Familiemeldinga av 1974» og ny familiepolitikk å gjøre og hvorfor det? Er den rette frihet og orden i nasjonen fundamentalt forandret – og dermed rettssikkerheten og familiens posisjon. Det siste kan vel politikere og politimestre svare på?
b) Hvilken posisjon har familien i forhold til staten i Norge i barnevern-sammenheng? Er staten og myndighetene til for familien eller omvendt? Kan man løsrive «barnas beste» fra familien stikk i strid med hva barnelege dr. Helene Pande i lovs form fikk gjennomført ved innleggelser av barn i sykehus for 50 år siden. Hun hadde registrert at under bombingen av London var de barna som var hos foreldrene i London under bombingen – mindre mentalt skadd enn de som ble sendt på landet for «barnas beste.» Alle barn har i dag juridisk rett til å ha foreldrene med på sykehus!
c) Hvorfor har norsk barnevern, i et lite folk på 5,4 millioner, nå 26 saker stigende til 30 for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)? Vi har endog en sak for The Great Chamber (Lobben-saken) hvor bare en av kanskje flere tusen saker kommer inn, og avgjørelsen har betydning for over 500 millioner mennesker. Der er Norge! Vi har flere foreldre som har fått asyl med barna i utlandet i flukt for norsk barnevern og enorme massedemonstrasjoner mot oss over store deler av verden.
d) Sentralt er «barnas beste» og begrepet «vold». Kan noen i barnevernet være så vennlig å definere begrepene så klart – uten en flom av ord – at vanlig utdannede mennesker forstår det og kan forholde seg til det i praksis?
I de saker der barn må ha hjelp, skal en hjelpe – og der hvor etterforskning må inn er det en politioppgave. Vi kan ikke ha ett samfunn, der umoralen flommer over godt hjulpet av landets u-lover (pornografi, misbruk av Guds Navn, gjengifte og annen synd etc, som selvsagt vil skape et ulevelig samfunn til sist) og der man deretter igangsetter et system basert på angiveriet med anonyme bekymringsmeldinger.
e) I Bjugnsaken ble alle frikjent og prof. dr. juris J. Andenæs (norsk juristnestor) skrev en kronikk i Aftenposten og advarte kraftig mot barneavhør fordi man ikke kunne stole på det barn sa var sant og det kunne fort kunne føre til justismord. Barneombudet landet i helikopter i Bjugn og uttalte at barn snakker alltid sant – hvilket en rettsjurist ga han beskjed om var en uheldig uttalelse.
f) Hvorfor går nå to av de gamle fagfolk – psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch ut med en «Brannfakkel» – og sier det er for mange omsorgsovertakelser fra barnevernet i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri». Raundalen var «en av pådriverne for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987.» «Dette betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår sine barn, nødvendigvis bør miste omsorgen for dem.» «Omsorgsovertagelse er det mest alvorlige familier kan utsettes for i fredstid», slår Raundalen fast. Overskriften lyder: «Kan det være Raundalen og Mørch aner at historiens dom over dem kan bli hard om de ikke delvis snur nå i media.» Dagbladet 14.03.2019.
Det er i stor grad Frankfurteideologien som 68-erne bygger på, kulturmarxismen som de seneste 50 årene + har bevisst revet ned familien. De problemer som nå dukker opp i familiene, har disse 68-erne utviklet i sine egne liv og i betydelig grad skapt hos andre ved sin politiske og kulturelle virksomhet. Høyesterettsdommer Rieber-Mohn skrev i et klipp i Vårt Land 19.01.96: «Vi 68-ere fikk rett og slett ikke orden på våre liv. Vi ble en svøpe for våre barn. Vi ble neppe de beste formidlere av viktige verdier. Etter hvert ble mange i 68-generasjonen svært velstående. Inntektene ble store. Investeringene spekulative. Vinen dyrere. Utenlandsreisene luksuriøse. Og i personlig moral ble generasjonen mindre gode veivisere. Konflikter og samværsrett, steforeldre i serier og familiekaos har fulgt i kjølvannet. Rekken av serie-monogamister ble lengre og lengre.»
Og nå stiller de opp som «de reddende engler» for å fullføre sin kulturrevolusjon. Og en rekke godtroende idealistiske mennesker lar seg utdanne av dem – for så å sluttføre raseringen av hjemmene og den kristne norske stat som de ideologisk har hatt som mål ifølge 68-ernes ledende filosofer i Frankfurtherskolen, det «politisk korrekte» fra den franske revolusjon, marxisme, ny-marxisme, evolusjonslære og freudianisme. «Frihet, likhet og brorskap» er noe helt annet enn «Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom mennesker.»
Bibelen og biskop Erik Pontoppidans lærebok «Sannhet til Gudfryktighet», de to første lærebøker som ble benyttet i den aller første norsk skole fra 1739, må igjen inn i norsk grunnskole om nasjonen igjen skal komme på fote der familien igjen spiller den bærende funksjon. Det vil være det beste for barn og familier i Norge!
Uttalelse fra Akademi for Kristen Folkeopplysning i styremøte den 27. juli 2019.
For styret
Hans Trygve Aarstad
formann
Jørgen Høgetveit
sekretær