(Sagat, 16.07.2019): Laksebreveierne i Tanavassdraget (LBT) og Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget (LFT) har saksøkt staten for å ha krenket lokalbefolkningas urgamle fiskerettigheter gjennom den såkalte tanaavtalen med Finland.
Rettshaverne har lenge forsøkt å få til en politisk løsning, men alle forsøk på dette strandet grunnet steile og avvisende holdninger hos de fire regjeringspartiene Høyre, FrP, Venstre og KrF. Dermed var det nødvendig å iverksette en rettslig prosess for å sikre fiskerettighetene i Europas beste lakseelv.
Både norsk lov og tidligere rettsavgjørelser i Høyesterett tilsier at den norske staten er juridisk forpliktet til å respektere lokalbefolkningas kollektive privatrettslige fiskerett i Tanavassdraget. Dette gjelder selvsagt også ved inngåelse av avtaler med Finland.
Slik særlig turistfisket på finsk side fikk utvikle seg helt eksplosivt og ukontrollert, var det helt nødvendig med effektive tiltak for å verne laksestammen. Det er også fiskerettshaverne selvsagt helt enige i. Men kritikken gjelder både prosessen forut for avtalen med Finland samt selve innretninga på reguleringene.
Ved sluttforhandlingene mellom de to statene ble både begge lands lokale fiskerettshavere og sameting kasta på gangen. Dette er et klart lovbrudd, med en like klar rasistisk undertone. Tanken synes å være at urfolket i Tanadalen er for lavtstående til å kunne representere seg sjøl, slik at statene måtte tre inn som offentlige formyndere for de «vergeløse».
Også innretninga på reguleringene er like forkastelig. Mens turistfisket er innskrenka med omlag 30 prosent, er fiskerettshavernes tradisjonelle fiske redusert med cirka 80 prosent.
Ved ressursknapphet skal lokalbefolkningas tradisjonelle bruk skjermes mest mulig. Man skal først regulere tilreisende, før man eventuelt begrenser bygdefolket. Dette prinsippet er fastslått i flere utredninger fra Finnmarkskommisjonen og andre juridiske instanser.
Skal prinsippet fravikes, må det foreligge frivillig samtykke fra berørte rettighetshavere. Det vil helt klart være et lovbrudd om de lokale fiskerettshaverne mot sin vilje tvangsreguleres sterkere enn tilreisende fiskere.
Det som virkelig har satt sinnene i kok i Tanadalen, er at den norske stat har tildelt hyttetomteiere på finsk side, bosatt sør for Polarsirkelen, gratis fiskerett på norsk side av vassdraget. Staten eier ikke noen fiskerett i Tanaelva og har derfor heller ingen rettigheter å tildele utenforstående.
Hvis staten skulle ønske å forføye over privat fiskerett i vassdraget på lovlig vis, måtte man ha ekspropriert rettighetene fra rettshaverne. Først da ville staten kommet i en lovlig posisjon for å kunne tildele rettighetene videre til utenforstående.
I stedet for å etterleve lov og rett har den norske stat direkte konfiskert fiskerett fra de rettmessige eiere, og gitt dette i gave til hytteeiere i et fremmed land. Altså et regelrett tyveri. Hvis en norsk regjering eller statsråd hadde gjort noe lignende sør for Polarsirkelen, ville det garantert endt med avsettelse og riksrett. Men i Sápmi tror herrefolket fortsatt at de kan gjøre hva de vil.
Det dominerende regjeringspartiet Høyre har tradisjonelt holdt den private eiendomsretten høyt, i motsetning til de mer sosialistiske partier. I sitt prinsipprogram forplikter Høyre seg til å «styrke eiendomsretten og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning, regulering og bruk av arealer».
Det er derfor ganske uforståelig og oppsiktsvekkende at en regjering med Høyre i førersetet så grovt kan krenke den private eiendomsretten til fisket i Tanaelva. Vi registrerer her at APs sametingsgruppe har et mer verdikonservativt syn på privat fiskerett enn Høyre.
– Jeg blir rasende over måten de norske regjeringspartiene behandler lokale fiskere og rettighetshavere. De kaster rett og slett lokale fiskere på land, sier APs parlamentariske leder Ronny Wilhelmsen på Sametinget. Han godtar ikke at finske eiendomsbaroner beriker seg på bekostning av lokale rettigheter og karakteriserer dette som ran.
Vi synes det er flott at AP så klart sier fra om dette statlige overgrepet mot folket i Tanadalen. Særlig Høyre, men også de tre andre regjeringspartiene, har alvorlige forklarings- og troverdighetsproblemer her. Spesielt mange trofaste Høyre-velgere skjønner rett og slett ikke hva som har skjedd med deres gamle, tidligere verdikonservative parti.
Også FrP og Venstre har programfestet å «sikre den private eiendomsretten». Tanaavtalen ble behandlet i Stortinget våren 2017, med Finnmark FrPs Jan-Henrik Fredriksen som saksordfører. Han var den eneste fra regjeringskameratene som etterlevde eget partiprogram, – og stemte imot tanaavtalen.
Det lokale fisket i Tanavassdraget er en av få gjenværende urgamle sedvaner som fortsatt holdes i hevd i denne del av Sápmi, sjøl etter langvarig fornorskning. Dette er en viktig tradisjonell livsform og rettighet som nå er alvorlig krenket av nasjonale myndigheter.
Det er et klart nederlag for regjeringa og stortingsflertallet at denne saken nå havner i retten. Men med den arrogante og rettsstridige fremferden fra regjeringskvartalet og løvebakken, var det dessverre ingen annen utvei.
Når politiske myndigheter svikter sitt ansvar og forbryter seg, er det domstolenes soleklare oppgave å gjenopprette lov og orden.
Lederartikkelen er fra Sagat.
