12.07.2019): Vinteren i Finnmark var litt snillere enn vanlig, viser statistikken over stengte fjelloverganger. Særlig Båtsfjord og Berlevåg har opplevd bedre framkommelighet enn vanlig vinterstid, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
Mens det har vært vinterføre enkelte steder i Sør-Norge de siste ukene, kunne Finnmark avslutte vintersesongen i begynnelsen av juni – noe som ikke er uvanlig.
Båtsfjord og Berlevåg
Vintermånedene sett under ett har også vært normale, og til dels litt snillere enn vanlig. På fylkesveg 891 over Båtsfjord-fjellet måtte bommen ned 19 ganger i vinter, som er halvparten av gjennomsnittet. For to år siden måtte vegen til Båtsfjord stenge hele 65 ganger. Også for fylkesveg 890 over Kongsfjord-fjellet til Berlevåg var antall stengninger omtrent halvparten av det normale.
Statistikken fra Vegtrafikksentralen i Nord-Norge viser antall ganger vegene er stengt. I tillegg kommer periodene med kolonnekjøring, som stort sett følger samme mønster, skriver Statens vegvesen.
Nordkapp og Nordkyn
E69 mellom Olderfjord og Honningsvåg er den vegen i Finnmark som må stenge oftest om vinteren. Aller verst var det forrige sesong, da vegen var stengt 107 ganger, både på grunn av vær- og snøforhold, ras og fare for ras. I vinter var det 62 stengninger, som er litt mindre enn gjennomsnittet.
Dermed ble det fylkesveg 888 Nordkyn-vegen som holdt stengt flest ganger denne vinteren – 64 ganger, mens gjennomsnittet her er 61. Også riksveg 94 mellom Kvalsund og Hammerfest var stengt litt flere ganger enn normalt, mens de andre strekningene i statistikken ligger på eller litt under gjennomsnittsnivået.
Viktig for samfunnet
Prosjektleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen i Finnmark, Yvonne Johannessen, sier det ikke nødvendigvis er slik at færre stengninger betyr at det har vært billigere å drifte vegene.
–Når vegene holdes åpne, blir det gjerne flere brøytekilometer. Og på strekninger som Båtsfjord-fjellet, Sennalandet og Hatter brøytes det nokså kontinuerlig store deler av vinteren, med mindre det er veldig stabile godværsperioder. Men for samfunnene som er avhengig av fjellovergangene og for næringslivet som skal transportere gods, har det stor betydning at vegene er mer åpne. Tallene forteller først og fremst at det har vært en ganske normal til god vinter i Finnmark, sier Yvonne Johannessen.
